Sjømannsprest blir katolikk

Gjennom 22 år har bergenseren arbeidet i Sjømannskirken som studentprest og senere sjømannsprest med tilhold i London. Rett over nyttår takket han for seg i den britiske hovedstaden.

– Jeg avsluttet med en opplevelse av at tiden var inne og at jeg reiser med stor tilfredsstillelse, sier Holt.

Nå har han flyttet til Oslo. Fram til september skal han fortsette å jobbe med eiendomsutvikling ved Sjømannskirken i London. Men i slutten av januar skal han «tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap», som det heter.

– Hvor begynte veien dit?

– Det er vanskelig å si. Noen vil hevde at den alltid begynner i dåpen, men det har nok vært en prosess som har gått over mange år med forskjellig intensitet, sier Holt.

Glad i liturgi

Før Holt flyttet til London, var han prest for norske studenter i Europa.

– Gjennom mange år i utlandet er jeg blitt eksponert mot et bredt kirkelig liv av både katolsk og anglikansk type. Langsomt har teologien min endret seg, sier Holt.

Han har bakgrunn i Norges KFUK-KFUM, men har også vært i kontakt med karismatikk og høykirkelighet, samt blitt kjent med bedehuskristendommen som student på NLA Høgskolen i Bergen.

– Gjennom hele min prestetid har jeg hatt en ganske tydelig liturgisk og sakramental forankring, sier han.

– Av alle ulike fromhetstyper som har verdi, så har det liturgiske en slitestyrke som kan bære deg gjennom livet. Du trenger ikke finne på alle ordene selv. Det er noen som har tenkt kloke ting før.

Flere stemmer

– Hva er det som har fascinert deg med Den romersk-katolske kirke?

– For meg er det blitt tydeligere at kirken består av så mange ulike stemmer. Den norske kirke kaller seg luthersk og har dermed hentet navn fra én stemme, og Luther er en av de mest interessante stemmene i kirkens historie. Men Den katolske kirke har gitt rom for så mange stemmer, fra forskjellige tider over hele verden, noe jeg har opplevd som en rikdom, sier han.

Takker folkekirken

– Ligger det i dette også en oppfatning av at Den norske kirkes tilfang av impulser er for begrenset?

– Jeg har aldri hatt noen utfordringer med enkeltspørsmål i Den norske kirke, men har heller vært i bevegelse mot en rikere, dypere og mer sammensatt liturgi og tradisjon. Samtidig har jeg veldig behov for å gi uttrykk for stor takknemlighet til Den norske kirke, sier Holt.

Han har gledet seg over godt samarbeid med et bredt spekter av kirkelige medarbeidere og miljøer innenfor folkekirken. Fortsatt ønsker han å bidra til god kontakt.

– Jeg ønsker Den norske kirke det aller beste. Jeg har noen av mine nærmeste venner der og har ikke hensikt å brenne noen broer.

Intense debatter

– Tidligere har noen teologer og prester konvertert til Den romersk-katolske kirke på grunn av uro for den teologiske utviklingen i Den norske kirke. Hvordan vil du sammenlikne ditt valg med deres?

– Jeg tror aldri det er lurt å skifte sammenheng i protest mot noe. Det er mye bedre å gjøre det fordi du tiltrekkes av noe, og det er det jeg har gjort. Skal du havne i en sammenheng hvor du vil unngå spenninger og uenighet, må du hentes ut av denne verden, sier Holt.

– Debattene i Den katolske kirke er ikke mindre intense, men følger litt andre spor, legger han til.

Tro med substans

– I England har du arbeidet i en kontekst som kanskje er enda mer sekularisert enn Norge. Mener du de katolske svarene på denne utfordringen er bedre enn de man finner i protestantiske kirker?

– Det er et veldig interessant spørsmål. Min bevegelse har nok også med en åndelig lengsel å gjøre. Andre som bærer mye av den samme lengselen blir i Den norske kirke, sier han.

– Troen er nødt til å ha en substans. Hvis ikke kan den verken overleveres eller på sikt være i stand til å overleve. Med sekulariseringen blir ting litt tynnere etter hvert som mennesker møter færre uttrykk for kristen tro i kulturen. Jeg er vokst opp med bønn og salmesang i skolen. Mye som nå er umulig, ble tatt for selvsagt. Da opplever mange at livet blir fattigere og at det skapes en lengsel.

Åpen for prestetjeneste

Holt påpeker at katolikker og protestanter tidligere i historien har henrettet hverandre.

– At vi ikke gjør det lenger, er et stort framskritt. Vi har fortsatt en lang vei å gå til strukturell enhet, men av og til glemmer vi hvor nært vi er kommet hverandre. Samtaleklimaet er veldig godt. At vi kan dele måltider og være venner, skal vi ikke tenke smått om.

– Men læremessig er det fortsatt betydelige forskjeller?

– Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen er et eksempel på at vi har klart å komme til en stor grad av enighet. Det er veldig bra. Også i klassisk splittende spørsmål som synet på nattverden, er vi kommet nærmere hverandre. Det er større avstand i synet på embete, men det er ikke spørsmål som enkeltprester bør bestemme.

– Hva tenker du å gjøre etter september?

– Jeg ønsker jo å stå til kirkens disposisjon og opplever å ha et kall til kirkelig tjeneste, så får vi se hva som legger seg til rette.

Holt er ugift og har dermed ikke en sivilstand som står i veien for å bli katolsk prest.

– Er det også aktuelt med katolsk presteordinasjon?

– Jeg er åpen for det hvis kirken vil bruke meg.

Han blir ny toppsjef i SjømannskirkenJeffrey Huseby

Prest med 140 reisedager i åretAmbulerende sjømannsprester

Siste advent i London