Sjur er prest på Stortinget: Snakker fortrolig med de mektigste i landet

Det er hektisk på Stortinget onsdags morgen.

Statsrådene skal grilles under den ukentlige spørretimen, og der kryr det av journalister med kritiske spørsmål.

Denne dagen er det ekstra travelt.

En gruppe aktivister har nemlig tatt seg inn i nasjonalforsamlingen, for å protestere mot en vindkraftanlegg i Trøndelag.

Pulsen på bygget er høy.

Midt i kaoset står det likevel en som ser ut til å ha fred i sjelen.

Stortingspresten

Da Stortinget i 2007 vedtok at de ville ha en egen prest på Stortinget, var det blant annet på bakgrunn av en lang tradisjon for ukentlige andakter, drevet på frivillig basis.

Den kjente presten Per Arne Dahl fikk jobben. Og da han ble utnevnt som biskop i 2014, var det Sjur Isaksen som tok over roret.

Han er til vanlig prest i Uranienborg kirke, men har de siste ni årene brukt onsdagene på Stortinget.

Da Dagen møter han, har Isaksen nettopp vært i kapellet.

Hver uke er nemlig alle på bygget invitert til et ord for dagen, rett før den tradisjonsrike spørretimen som begynner klokken ti.

– Det er en fast puls i Stortingets liv som ligner på en liten gudstjeneste, sier han.

Et ord for dagen

Denne onsdagen har to representanter møtt opp sammen med seks ansatte.

De tenner lys, synger salmer og ber. Presten leser søndagens bibeltekst, holder en kort preken og lyser velsignelsen.

Så ringer det i klokkene, og representantene trekker mot Stortingssalen.

– Det er kanskje litt overraskende at noen prioriterer å sitte 25 minutter i et kapell midt i en ekstremt travel hverdag. Det tyder på at det lever mye tro også her på Stortinget, sier han.

– En helt nødvendig tjeneste

Fra Kapellet går Isaksen opp trappene mot vandrehallen; et av de mest ikoniske områdene i bygget.

Han er et kjent fjes for de fleste, og langs veien hilser han på både ansatte og representanter.

«Hei, Sjur», sier en kjent stemme. «Neimen, hei, Olaug».

KrF-lederen skryter av presten.

– Jobben Sjur gjør er utrolig viktig. Ja, ikke bare viktig, men helt nødvendig, sier Olaug Bollestad og legger til:

– Selv om man er representant på Stortinget, er nemlig ikke livet alltid helt A4.

Selv møter hun på samlingene i kapellet så ofte hun kan.

Lenger ned i gangen treffer han på den tidligere stortingspresidenten, Tone W. Trøen fra Høyre.

De slår av en prat.

Også hun er takknemlig for jobben Isaksen gjør.

– Sjur gjør en veldig viktig tjeneste her på Stortinget, sier hun.

Sjelesørger for de mektige

Isaksen har en lang karriere som prest, men jobbet også med sjelesorg på MF vitenskapelig høyskole i en årrekke.

Det er også en sentral del av jobben på Stortinget.

Der de fleste i maktens sentrum har en agenda, har Isaksen et lyttende øre og taushetsplikt.

Når det røyner på, er han gjerne den toppolitikerne betror seg til.

– Hverdagen på Stortinget er langt fra glamorøs, dersom man skulle tro det.

– Politikerne lever under et stort press, med lange arbeidsdager og medias søkelys rettet mot dem. De lever med en stor fallhøyde, sier han.

Vanlige utfordringer

Isaksen opplever at representantene er som folk flest.

– De er vanlige mennesker, med vanlige utfordringer.

Sorg, sykdom, relasjoner og konflikter.

Enkelte tilleggsbelastninger hører likevel til vervet, særlig skuffelser og etiske dilemma.

– Hva gjør du når du får spørsmål om politikk?

– Det er sjelden spørsmålene handler om selve politikken, men de politiske prosessene kan ofte være krevende, og da kan det være fint å få lufte det med noen, sier han.

Staten og kirken

Norge blir betegnet som et av de mest sekulære landene i verden. Og i 2017 skilte Den norske kirke og staten lag.

Dermed løsnet 1000 år med tette bånd mellom stat og kirke opp.

De siste årene har det likevel vært mye diskusjon rundt hvilken politisk innflytelse kirken skal ha.

Da Kirkemøtet i 2021 vedtok å støtte et forslag om å ikke bore etter olje i Lofoten og Vesterålen, reagerte flere stortingspolitikere med å sammenligne kirkemøtet med et politisk parti.

På en uke meldte 1700 medlemmer seg ut.

Den norske kirke skulle selge oljeaksjer «innen 2023» – eier fortsatt for millioner

Også biskopene i folkekirken har fått gjennomgå.

Mage har ment at de blander seg inn i politiske spørsmål de ikke har noe med å gjøre, blant annet den kjente presten Einar Gelius.

Einar Gelius: Ledere i en kirke som kalles «SV med sakramenter»

I søndagens tekst ser Jesus ut til å si noe om hvilket forhold kirken skal ha til staten, en tekst som Isaksen selv har kommentert i boken «Ordet gjennom året» (2012).

Prest i maktens sentrum

Isaksen understreker at det er de folkevalgte, og ikke kirken, som tok initiativet til å ansette en prest. Han mener nemlig det var rett å skille kirken ut fra staten, for å ikke favorisere én religion

– Dette er altså ingen etterlevning etter statskirken, men et tilbud til de ansatte, sier han.

– Hvordan unngår du å bli en lobbyist på kirkens vegne, Isaksen?

– Det er en problemstilling jeg aldri har tenkt på. Men kirken har sine egne lobbyister, så det slipper heldigvis jeg å tenke på.

Det dobbelte statsborgerskap

Det at kirken og staten har skilt lag, betyr likevel ikke at de ikke skal ha noe med hverandre å gjøre.

– Gud har skapt én verden – ikke én åndelig og én verdslig, sier han

Isaksen sier kristne har et slags dobbelt statsborgerskap.

– Vi er både borgere i samfunnet, samtidig som vi i lys av troen er borgere i Guds rike, sier han.

Kirkens rolle i samfunnet er først og fremst er å være et medmenneske, og dermed har hun en rolle i staten, uten å selv være en del av staten.

– Kirken skal være et sted der man blir møtt med barmhjertighet. Den er kalt til å tjene mennesker, og særlig de som lider, sier han.

Opplever at mange har en tro

Han opplever at dette dobbelte statsborgerskapet blir satt på spissen i maktens korridorer, der mange har en personlig tro samtidig som de er selve staten.

– Dette andre statsborgerskapet i Guds rike er for mange av representantene en sterk drivkraft som leder dem over i tjeneste for samfunnet. Slik blir de to statsborgerskapene knyttet sammen, sier presten.

Det betyr ikke at drivkraften deres skal blandes inn i konkrete politiske spørsmål.

Det er nemlig én ting han har lagt særlig merke til gjennom jobben.

– Jeg har sett hvordan to politikere som begge kan ha sin personlige tro som motivasjon, ender opp med ulike veier mot målet, sier Isaksen.

Har du tips til ei historie eg bør skrive om?

Daniel Kydland

Journalist

Eg er interessert i sterke historier fra kristen-Norge. Har du du tips til ei historie eg bør skrive om eller tankar om denne saka, er du velkommen til å kontakte meg.

Send meg en epost Ring meg: 97728937