Skal tuben skvises enda mer?

Jeg har skrevet to andakter om å møte veggen. Om at det finnes en vei videre. Men jeg tenker at det kanskje høres ut som mer skvis for noen av dem som leser.

Det er alltid mer å få ut av en tannpastatube. Om alle metoder er brukt opp kan en dampveivals gjøre jobben. Når Gud er en del av regnestykket kan forventninger og press bli så mye sterkere. Særlig om Gud er mer oppdragsgiver enn levende Far. Og om evangeliet er utydelig for oss.

Og så er man villig til å skvise seg selv enda lenger på en ødeleggende vei. Men nei, det er ikke slik jeg mente det.