Skal vi lære barna at jorda ble skapt på seks dager?
Vi har snakket med fire barnepastorer om evolusjon og skapelse.
- Jeg lærer barna at jorda ble skapt på seks dager. Jeg synes ikke det er vanskelig i det hele tatt, og ser ingen grunn til å problematisere det, sier Kåre Skuland, barnepastor i Jesus Church.
Det har vært høy temperatur i Dagens debattspalter den siste tiden etter at Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, gikk ut og advarte mot lettvint argumentasjon fra kristne som tror jorden ble skapt på seks dager.
- For mye argumentasjon bærer preg av at man avfeier vitenskap og ikke ønsker å sette seg inn i det man faktisk diskuterer, sier han. Men hvordan skal vi presentere 1. Moseboks skapelsesfortellinger?
Skapelse og frelse
Skuland har tidligere sagt at han mener prester og pastorer sår tvil hos unge kristne når de mener de gamle bibelfortellingene kun er myter. Han mener at skapelsen henger tett sammen med frelsen og har store problemer med å tro at verden skal ha blitt skapt på noen millioner år.
- Da har dyr levd og dødd og formert seg i tusenvis av generasjoner før Adam. I så fall betyr det at det ikke var Eva og Adams fall som brakte synd og død inn i verden. Men hva var det da Jesus gjenopprettet? spør han.
Viggo Klausen, barne- og familieforkynner i Misjonsforbundet, sier til Dagen at han ikke har vært så opptatt av koblingen mellom tro og vitenskap tidligere, men at han prøver å opparbeide seg kunnskap om det nå som det blir mer debattert.
Sammen med barne-evangelist Cris Duwe, jobber han med en dvd-serie for 10-13-åringer som blant annet skal handle om bibelens troverdighet.
- Der har vi fokus på at Bibelen er den boka som har de beste svarene på de store spørsmålene i livet; hvordan ting startet, hvorfor ting gikk galt og hvordan ting skal rettes opp igjen.
Aldri en stor sak
For han personlig har det aldri vært en stor sak om jorda ble skapt på seks fysiske dager slik vi kjenner det fra vår kalender.
Han synes derimot det er viktig å fortelle til neste generasjon at Gud er skaperen av alt, og at mennesket har en unik plass i Guds skaperverk. Videre synes han det er viktig å formidle at for eksempel Adam og Eva var reelle personer, og at bibelhistoriene ikke blir forklart som myter.
- Blant en del unge kristne er det blitt vanlig å si at de tror på Jesus og på det Han sa, men at man må ta resten med en klype salt, fordi de «føler at det ikke kan stemme».
- Det, tenker jeg, forteller om en begrenset kunnskap om Jesus og hva han lærte. Tror man på Jesus, så tror man også på det bibelsynet han formidlet. Han trodde på Adam og Eva som reelle personer, og han trodde på profetene og det de sa. Han trodde på Gud som en reell person, og på Den Hellige Ånd.
Logisk tenkning
Klausen ser at særlig gutter er veldig interessert i logisk tenkning og naturvitenskapelige emner.
Når han forkynner at det fins bevis for at Jesus levde og stod opp fra de døde, synes han å se at guttene er mer interessert i slik faktaundervisning enn jentene. Ofte er det slik kunnskap som skal til for at gutter skal ta en beslutning om å tro eller ikke.
Chris Duwe synes det er viktig at barna får høre at det er vitenskapelig forsvarlig at det finnes en personlig årsak til universets tilblivelse, alias Gud.
- Det synes jeg er kjernen i saken, for det er mange røster som sier at alt er materie og som kun undersøker materien for å så finne ut at det kun finnes materie. Det er sirkelargumentasjon. Barna fortjener noe bedre.
Han mener det er viktig å knekke myten om at troen på Gud er imot vitenskap, og få fram at vitenskapen oppstår i kristendommens vugge.
- Vi må ikke glemme de fleste store universitetene i Europa ble startet av Gudstroende mennesker.
Når han ser på en blomst sammen med datteren, legger han vekt på å få fram at det er Gud som har lagd den.
- Først når vi har etablert at Gud har skapt verden, og at han har kunnskap og rett til å bestemme over den, kan vi snakke om bibelsyn, mener han.
Ikke på tross av vitenskapen
Duwe viser til Tom Bloomer, leder for Ungdom i Oppdrag sitt universitet på Hawaii.
Han sier at 75 prosent av unge som har vært kristne, frasier seg troen etter å ha gått ut av universitetet. Ikke fordi kristendommen er upålitelig, men fordi de ikke har kunnskap om blant annet filosofi, etikk, apologetikk og Bibelsk verdensbilde.
- Barna skal ikke bare tro på Gud med lukkede øyne. Vi tror jo på Gud blant annet på grunn av naturvitenskapen og ikke på tross av den, sier Duwe.
«Vi som familie»
Når Kåre Skuland snakker med sine egne barn om tema som berører tro og vitenskap, er han nøye med å si at «vi som familie vet at Gud skapte verden, mens noen andre familier ikke tror på det».
- Jeg inkluderer barna i min tro i måten jeg snakker på, og gir dem trygghet. Dette er spørsmål de skal slippe å ta stilling til i sine første leveår. Det hviler barna fint i, sier han.
Jarle Waldemar, barne- og familiepastor i Klippen Sandnes, ønsker ikke å så tvil i barna om det som står i Bibelen og har heller ikke problem med å tro at Gud skapte verden på seks dager.
Trog tvil
- Verdensbildet blir grunnlagt de første fem årene. Men når barna kommer i ni-ti-årsalderen, har de en annen forståelse.
Da er de mer reflektert, og tro og tvil kommer opp. I den alderen er det mer naturlig å åpne opp for egne tanker, mener han.
Waldemar oppfordrer foreldre til å være ærlig om sin tro, og at det for eksempel må kunne gå an å si at «jeg synes at det er vanskelig å tro at alt ble skapt på seks dager».
Noe nytt å fortelle?
Viggo Klausen understreker at det ikke er noen selvfølge at barna kjenner bibelhistoriene lenger, og at bibelhistoriene bør fortelles i mye større grad til de små i hjemmene.
- Før de fyller ti er generelt ikke behovet for forklaring så stort. Og når de har hørt historiene flere ganger, vil de si; den har jeg hørt før. Har du noe nytt å fortelle? Da oppmuntrer han foreldre til å frimodig dele det de selv tror på, men heller ikke være redd for å fortelle at andre kanskje mener noe annet.
Dagen