Skapt til å stemme

Det var få ting som provoserte meg mer da jeg var barn enn at man ikke fulgte spillereglene. Jeg kan fremdeles huske at en kamerat skrudde av TV-spillet mens jeg var i ferd med å ta egne prestasjoner til nye høyder.

Noen sørget alltid for å få første startnummer selv om det ikke var deres tur. Og regelrett juks og fanteri kunne bli husket i lang tid. Barneflokken hadde sin selvjustis; for mye juks straffet seg i neste omgang. Rettferdighetssansen var det absolutt ikke noe i veien med.

Hvor kommer denne rettferdighetssansen fra?

Felles spilleregler, likeverd og lik belønning for likt arbeid tar vi gjerne som en selvfølge. Men filosofiske spørsmål lurer like under overflaten: Hvorfor skal vi egentlig behandle hverandre likt?

Hvorfor reagerer vi på urett mot oss selv eller andre? Hvor kommer denne umiddelbare moralen egentlig fra? Den som melder seg med styrke fra leken i nabolaget og følger oss gjennom hele livet.

De fleste mennesker har den, og teologer, filosofer, biologer, medisinere og psykologer forsøker å forklare hva moral er ut fra deres perspektiver.

En ting er sikkert: Om mennesket ikke har en egenverdi, er det ingen grunn til å behandle det med respekt og moralen blir kun en sterk følelse som vi ikke uten videre har noen forpliktelse til å handle etter.

Et enkelt bilde illustrerer dette: Om man finner en gjenstand på et loppemarked, er det avgjørende om det er laget av tinn eller gull.

Hvordan vi vurderer menneskets verdi, avgjør i neste omgang om det er verdt å beskytte – gjerne det sårbare – menneskelivet.

Faktisk er det gode argumenter for at det kristne livssynet er det som sterkest fokuserer menneskets verdighet og hvert enkelt menneskes verdi.

For det første anses moral som en menneskelig egenskap som er universell, det vil si at alle mennesker (med mindre de er syke) har del i den. Dette er et vitnesbyrd om at hvert menneske er skapt med et klart formål og et naturlig ønske om å gjøre godt.

Men like viktig er troen på en Gud som selv identifiserer seg med den undertrykte, ja, som griper inn i menneskehetens historie for å ta oppgjør med urettferdighet og umoral, overgrep og lidelse. Jesus, som i sin programtale forteller at han er kommet for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år, ber oss om å følge den samme veien.

Om vi sammenlikner med andre livssyn, er det vanskelig å finne et tilsvarende fundament for menneskeverdet. Du finner dem som er overbevist om at den eneste egentlige grunnen til at mennesker handler moralsk, er av evolusjonære grunner – kampen for å overleve.

Det er vanskelig å se hvordan dette kan begrunne et universelt menneskeverd, og det er ikke tilfeldig at representanter for en slik tenkning, har stått i bresjen for en storstilt sortering av mennesker med funksjonshemninger.

I det hinduistiske kastesystemet er de kasteløse fremdeles rammet av en sterk stigmatisering. Selv om humanetikere erklærer at menneskelivet har en egenverdi, er det vanskelig å finne en dypere begrunnelse for denne verdien.

Mennesker som regner med en personlig guddom, tror derimot at Gud har skapt jorda og menneskene og at vi derfor står ansvarlig overfor ham. I den jødisk-kristne arven står skapelsesberetningen i en særstilling; at alle mennesker er skapt i Guds bilde med et spesielt kall til å forvalte jorda, har vist seg å være en hjørnestein i det vestlige synet på mennesket og dets rettigheter.

Hva har dette med valget vi nettopp har lagt bak oss å gjøre?

Dreier ikke et kommunevalg om å samle flest stemmer for ganske så sekulære ideer og trivielle problemstillinger?

Til syvende og sist dreier det seg om å ta hvert enkelt menneskes verdi på alvor. Det dreier seg om å realisere menneskets verdi og å kjempe mot urett – globalt for å avhjelpe en av den moderne tids største humanitære katastrofer og lokalt for eldres rett til en verdig alderdom, trygge skoleveier og veiledning til ufrivillig gravide.

Demokrati er et synlig uttrykk for at hvert enkelt menneskes stemme har en selvstendig verdi.

Å bruke stemmeretten er mer enn en fin mulighet. Det er et kall.

Frp-politiker vil ha opprydding i eget parti

Geldof mener Norge kan gjøre mer for Syria-flyktningene

Ap og KrF vil samarbeide i Bergen

KrFs demografiske utfordring