Skeptiker møtte ny verden etter vekkelse: – Guds nærvær var ikke lenger en teori
8. februar i fjor brøt det ut vekkelse ved universitetet i Asbury. Pastor Al Gordon var en av mange kirkeledere som reiste for å oppleve det skjedde på nært hold.
«Jeg er skeptisk av natur. Jeg er ikke tilbøyelig til å hoppe på et fly eller jage rykter om vekkelse. Men navnet «Asbury» fanget min oppmerksomhet», skriver han i Premier Christianity.
Der skriver han om hva han og menigheten hans, Saint, i London har lært av det som skjedde det siste året.
«Jesus, gjør noe nytt»
19 unge mennesker ble igjen i kapellet etter gudstjenesten 8. februar. En enkel bønn ble bedt som en avslutning: «Jesus, gjør noe nytt midt iblant oss, gjenoppliv oss ved din kjærlighet».
I løpet av den neste timen ble det enorme rommet i Hughes Auditorium fylt av Guds nærvær. Spontant begynte studenter fra hele campusen å forlate klasserommene og strømme til kapellet.
I løpet av timer var salen full av unge som gråt og som fikk et møte med Jesus.
Gordon påpeker at det ikke var noen kjendispredikanter til stede, og at samlingen var fri for manipulasjon.
«Et tynt sted»
«Bare sønderknuste unge mennesker, herjet etter pandemien og desillusjonert av kulturkrig og en «giftig kirke» falt i Jesu armer. Barn trakk madrassene sine inn i helligdommen og sov på golvet. Dag og natt, natt og dag kunne det virke som at tiden sto stille. Den gamle alterringen foran ble overfylt av studenter som kjente behov for å omvende seg,» skriver han.
I løpet av de neste 16 dagene ble Asbury det Gordon kaller «et tynt sted». Altså et sted der skillet mellom det himmelske og det jordiske nesten forsvant.
Mer enn 70.000 mennesker dro dit og sto i kø dag og natt. Til slutt måtte de lokale myndighetene stenge byen med skilt med følgende budskap: «Revival Over Capacity».
Et lite prangende sted
På midten av 2000-tallet besøkte Al Gordon Asbury. Han beskriver det som et lite prangende sted.
Da han parkerte bilen utenfor universitetet i fjor, kunne han kjenne «en vekt i luften». Han forklarer at han fikk et overveldende behov for å omvende seg og han bekjente sin stolthet der og da.
Vel inne i kapellet opplevde han «en dybde og klarhet i Guds nærvær som er vanskelig å beskrive med ord».
Tiden gikk fort
Budskapet som ble forkynt var enkelt og evangelisk, og det ble lest fra Bibelen. Over alt så han mennesker som responderte. Tiden fløy mens han var i tilbedelse.
For Gordon opplevdes møtet med Guds kjærlighet som å stå i en ovn, men likevel ikke bli fortært av flammene.
Han konkluderer med at samlingene i Asbury var for de sultne, for de ødelagte og for de desperate.
Gråt hele veien hjem
Gordon skriver at han gråt hele veien på flyet over Atlanterhavet etter å ha tilbrakt noen dager i Asbury.
I fire måneder greide han ikke å snakke om at han hadde opplevd uten å bryte sammen i gråt. Og når han skriver artikkelen til Premier gråter han idet han skriver, forteller han.
Han skrev tidlig ned en huskeliste over alle de tingene de måtte endre på.
Endret måten å drive kirke
Det siste året har kirkesamfunnet han tilhører i London endret måten å drive kirke på. Bønn, omvendelse og forsoning er tre nøkkelord.
Som et resultat av endringene har de sett hundrevis av mennesker som har forpliktet seg til å følge Jesus. Mange av dem skal ha kommet fra livssituasjoner som virket håpløse.
Han forteller at menigheten har lært å kjempe i bønn, og de har forpliktet seg til å lede arbeidet på en ny måte.
En ny type enhet
I kjølvannet av Asbury har det også vokst fram en ny type enhet, ifølge Gordon. Han forteller om bønnesamlinger der hundrevis av mennesker, de fleste unge, ber gjennom natten og roper på vekkelse.
Pastoren er overbevist om at det som skjedde i Asbury for ett år siden, så vidt har startet.
«Gud er nærmere enn vi tror og mer klar til å bevege seg enn vår tro ofte tillater. Taket vårt er tynnere enn øynene våre kan se, og på et tidspunkt vil det sprekke opp. Nå er tiden inne for å be og vende tilbake av hele vårt hjerte og rope til Gud,» avslutter han.