Skjønner godt at Marta ble irritert

I min forrige andakt skrev jeg om Marta, kvinnen jeg mener blir undervurdert som bibelsk forbilde. Hennes søster Maria er den som oftest blir løftet fram som en å strekke seg etter. Da ofte ut fra historien om da hun satte seg ved Jesu føtter for å lytte til hans ord. I det siste har jeg tenkt mye på at dette ikke var den eneste gangen Maria valgte plassen ved Jesu føtter. Hele tre ganger står det at hun var der, men i tre ganske ulike situasjoner.

Den første gangen vi møter søstrene i Bibelen, er i Lukas 10,38–42. Jesus besøker dem i Betania. Mens Marta strever og varter opp gjesten sin, setter Maria seg ved Jesu føtter og lytter til hans ord (vers 39).

Jeg skjønner veldig godt at Marta ble irritert. Det er jo frustrerende å jobbe på når andre familiemedlemmer «bare sitter der». Jeg skulle likt å vite hva Maria tenkte. Hun måtte vel kjenne søsteren sin såpass at hun skjønte hva som var forventet av henne? Likevel valgte hun å sette seg hos Jesus først. Hun må ha kjent på et enormt behov for å være nær Jesus og lytte til det han hadde å si. Behovet var så stort at hun ikke kunne bry seg med hva søsteren eller eventuelle andre i huset måtte tenke om det. Hun var til stede i øyeblikket sammen med Jesus.