Skremsel om skapelsen
Sannhetssøkende og bibeltro kristne er nødt til å ta evolusjonsteorien på alvor for å ikke skape falske barrierer på veien til Jesus. I iveren etter å være bibeltro kan det være fristende å tolke skapelsesberetningen i ekstra bokstavelig retning.
Kjære bibeltro kristne. Tanken om at jorden måtte være skapt på seks dager rev bort all frimodighet i troen min.
Hjertet kan ikke glede seg i noe fornuften avviser som galt, skrev Galileo. Troen min holdt på å rakne da jeg undersøkte det vitenskapelige grunnlaget for at jorden ble til på seks dager. Sannhetssøkende og bibeltro kristne er nødt til å ta evolusjonsteorien på alvor for å ikke skape falske barrierer på veien til Jesus.
I iveren etter å være bibeltro kan det være fristende å tolke skapelsesberetningen i ekstra bokstavelig retning.
På 400-tallet advarte kirkefaderen Augustin om skråsikkerhet når Bibelen møter naturvitenskap:
«Vanligvis vet til og med de som ikke er kristne noe om jorden, himlene og de andre elementene i denne verden (...). Hvis [de vi ønsker skal bli frelst] oppdager at en kristen tar feil på et område som de selv kjenner godt, og hører at han står fast ved sine tåpelige oppfatninger om våre skrifter, hvordan skal de da tro på de samme bøkene når de forteller om oppstandelsen fra de døde, håpet om evig liv og Guds rike (...)?»
Med vestlige briller henger vi oss lett opp i å tenke at skapelsesberetningen er en kronologisk og naturvitenskapelig beretning, uten bibelsk støtte. Ved å gjøre en bokstavelig tolkning av 1. Mosebok 1 til en test på bibeltroskap, kan man skape alvorlige problemer for unge som møter vitenskap.
Begynnelsen på slutten av frimodigheten kom på ungdomsskolen. Da oppdaget jeg gapet mellom seks dager i Bibelen og millioner av år i naturfagboka. Heldigvis kom såkalt kreasjonisme og Intelligent design med hjelpende hender.
Kreasjonismen forsøker å gi vitenskapelige bevis for at jorden er skapt på seks dager, og at syndefloden sto for omveltninger som man ellers regner med at isbreer gjør over millioner av år.
Intelligent design (ID) forsøker å vise at enkelte egenskaper i naturen umulig kan ha oppstått ved hjelp av evolusjon alene, og at en intelligent årsak derfor er nødvendig.
I løpet av medisin- og forskerstudier lærte jeg mer om evolusjonsteorien, som beskriver hvordan arter dannes og gradvis utvikles. Den er bekreftet av mer enn 150 års observasjon og erfaring fra mange vitenskapelige fagområder. Forskere kan krangle om evolusjonsteorien. Debatten dreier seg imidlertid om hvordan utvikling av arter skjer, ikke om det skjer.
Tanken på Bibelens forhold til evolusjonsteorien ble mørk. Hvis jeg ikke kunne ta skapelsesberetningen bokstavelig, hvordan kunne jeg stole på Bibelen? Kunne ikke hver og en plukke ut de tekstene de ville? Troen tørket inn til en nedtonet privatsak.
Til slutt gjorde jeg et nytt dypdykk for å ta denne planten som kvalte troen min ved roten. Forskerutdanningen hadde gjort meg i stand til en mye grundigere vurdering av kreasjonismen og ID. De to er ulike, men jeg så at begge preges av påstander som enkelt kan tilbakevises vitenskapelig, og konspirasjoner om hvordan flertallet av verdens naturvitenskapelige forskere forfører oss. Dette er en sandgrunn som ikke tåler vitenskapelig regn.
Frimodigheten er tilbake. Det har vært svært viktig for meg å oppdage at det finnes en rekke dyktige evangeliske teologer og vitenskapsfolk som vil stå på Bibelens ord, uten at de uberettiget avviser solid vitenskap.
Jeg tror nøkkelen er at vi må ta skapelsesberetningen som noe helt annet enn en naturvitenskapelig beretning, hvis vi skal ta hensyn til hvordan Bibelen selv fremstiller den. De seks dagene vil si oss noe annet enn varighet. Evolusjonsteorien og skapelsesberetningen er to vesensforskjellige måter å beskrive hvordan jorden har blitt dannet.
Å tolke skapelsesberetningen bokstavelig «for sikkerhets skyld» er ikke å sette Guds ord over vitenskapen. Det er å sette sin egen tolkning over både vitenskapen og Guds ord.
Jeg tror ikke at «hvordan tolket du skapelsesberetningen?» er spørsmålet vi må svare riktig på for å komme til det evige liv. Noen ofrer heller aldri slike spørsmål en tanke.
For meg har dette imidlertid sprengkraft til å ta bort trosgrunnlaget, fordi troverdigheten til Bibelen er avgjørende for om jeg kan stole på Gud. Hvis vi ikke tar dette på alvor, kan personer som ellers ville blitt ressurser i menighet og misjon, miste glede og frimodighet, eller i verste fall falle fra troen.
Mange spørsmål gjenstår. Gradvis utvikling krever en fysisk død før syndefallet. Og innebar skapelsen av mennesket en spesiell skaperhandling, eller gjorde Gud det slik at han la alle forholdene nøyaktig til rette for at mennesket skulle utvikles og bli det som bærer Hans bilde? Jeg har ikke alle svarene, men lever hvert fall bedre med spørsmålene.
Vitenskap kan aldri forklare alt. Men takk til de som hjalp meg å se at det var en misforståelse at jeg måtte tolke skapelsesberetningen bokstavelig. Nå kan jeg glede meg over mennesker og natur uten å bli flau av svake forklaringer. Jeg kan komme nærmere det teksten vil si meg om min Gud og Skaper.
Hilsen en som er glad i Jesus og glad i vitenskap.