Skulle ett år til Romania - ble i 16
– Hadde vi visst at vi skulle være der så lenge hadde vi sikkert sagt nei, sier misjonær.
Familien Sæther består av ekteparet Rune og Irene og deres fire sønner, Andreas (22), Benjamin (16), David (15) og Jonathan (12).
De har tatt et uvanlig valg og reist fra Norge til Romania som misjonærer. Der har de vært de siste 16 årene og drevet blant annet ungdomsgrupper og bibelskoler.
Annonse
For tiden er de hjemme i Norge og er spente på når reiserestriksjonene oppheves slik at de igjen kan reise ut.
– Vi har fulgt et land fra ekstrem fattigdom og dårlig infrastruktur, til å bli en mer oppegående nasjon, sier Rune.
– Vi ønsker å utruste unge til å bygge opp landet, legger Irene til.
De er utsendt fra pinsemenigheten Betel Hommersåk og jobber gjennom Ungdom i Oppdrag i byen Constanta, øst i landet.
«Reis til Romania»
Rune opplevde seg kalt til Romania da han var 18 år gammel.
– Jeg var på sommerstevne på Hedmarkstoppen da de enkle ordene «reis til Romania» dukket opp i hodet mitt.
Da Rune fortalte dette til pastoren i menigheten, Sigmund Kristoffersen, ble svaret «når skal vi reise?». Høsten samme året dro han til Romania sammen med en gjeng ungdommer og en leder fra menigheten. Irene var også med.
Annonse
– På turen ble vi forelsket i både Romania og hverandre, forteller Irene.
De giftet seg og fikk to sønner før de tok valget om å flytte. Tanken var å bli i Romania ett år, så endret planene seg etter hvert.
– Når vi reiste trodde vi ikke vi skulle være borte i 16 år. Hadde vi visst at vi skulle være der så lenge hadde vi sikkert sagt nei, men steg for steg etablerte vi oss, forteller Irene.
Familien har tenkt å reise tilbake til Romania til høsten.
– Det er vanskelig å si tidspunkt på grunn av reiserestriksjonene, sier Rune.
– Vi ble kameleoner
Da Irene og Rune flyttet sammen til Romania hadde de to barn. Senere har de fått to til.
Hele familien kjente på utfordringene ved å komme inn i et land med nytt språk og kulturforskjeller.
Annonse
– Det var som å bli et barn igjen, forteller Irene.
– Man lærer kulturen å kjenne samtidig som man fortsatt er norsk. Vi ble kameleoner som endret farger i nye omgivelser, forteller Rune.
Den største forskjellen mellom norsk og rumensk kultur er rumeneres fokus på fellesskap og storfamilien.
– Det er alltid plass til en til rundt bordet, og det er alltid åpent hos folk, sier Irene.
– Man er også mer fleksibel i rumensk kultur. I Norge planlegger man gjerne besøk tre uker i forveien, mens i Romania stikker man bare innom, sier Rune.
Norsk utlending i Norge
Da familien flyttet til Romania var deres eldste sønn, Andreas, seks år gammel. Han husker ennå bilturen fra Norge til Romania da han satt i baksetet.
– Det å være misjonærbarn har vært en berikelse. Jeg føler at jeg kan relatere til mange ulike kulturer.
Annonse
Han beskriver seg selv som en «third culture kid» som betyr at han er vokst opp med ulike kulturer, og passer dermed ikke inn i én bestemt.
– Jeg ser norsk ut, snakker norsk, men passer nødvendigvis ikke inn i den norske kulturen.
– Du skal vite om de småsære norske tingene som Blåfjell, ribbe og pinnekjøtt, sier han.
Han beskriver hjemmet deres som en mikrokultur innad i familien der søsknene snakker rumensk til hverandre mens han snakker norsk til dem.
Fremtidsplaner
Andreas var 15 år da han flyttet tilbake til Norge for å begynne i tiendeklasse på ungdomsskolen. Han flyttet da inn til besteforeldrene.
– Har du tanker om hvor du vil være i fremtiden?
– Jeg ser for meg at jeg holder meg i Norge mens jeg studerer, men jeg legger ikke skjul på at jeg føler meg hjemme i Ungdom i Oppdrag.
Annonse
– Jeg har et sterkt ønske om å se min egen generasjon reise ut i ett, kanskje to og plutselig 16 år i misjon. Hvem vet, kanskje jeg reiser ut en dag også?
