Slapp medium inn i kirken for å drive ut «sjeler»: – Har noe å lære, sier prest

Inn dørene til Torsnes kirke utenfor Fredrikstad går mediet Arnt Sølsnes.

Han kjenner at det er en trykket stemning i rommet.

På bakerste benk, opplever han at det sitter en familie.

Så driver han «sjelene» deres ut fra kirkerommet, hevder han.

Sognepresten, Kristin Winlund, er med for å lære.

– Jeg ser ikke spøkelser, men det gjør han, sier hun.

En «spøkelseshistorie»

Hendelsen skjedde for et par år tilbake og skal nå opp på dagsorden igjen. I november møtes de to til en offentlig samtale på Kirkens hus i Fredrikstad om «spøkelseshistorien».

Bakgrunnen for hendelsen var at flere ansatte og kirkegjengere over lengre tid hadde fortalt om underlige opplevelser i kirken på Torsnes.

Lyder, banking og skikkelser.

Sølsnes, som hevder han er klarsynt, tilbudte seg derfor å bidra med sine evner.

– Det kan i alle fall ikke skje noen skade, tenkte jeg, sier sogneprest Winlund.

På den tiden hadde hun jobbet i menigheten i noen år.

Hun har tidligere praktisert som filosof, men bestemte seg i voksen alder for å bli prest.

– Hadde du noen betenkeligheter med å slippe inn et medium i kirken, Winlund?

– Jeg for min del var bare nysgjerrig på å se hvordan en healer jobber. Jeg tenkte at han har noe å lære meg som jeg ikke kan, sier hun.

Har liturgi for urolige steder

I 2013 vedtok Den norske kirke en liturgi for «hjemsøkte» hus. Winlund har brukt liturgien ved flere anledninger, men forsøkte seg ikke med den i Torsnes kirke.

– Jeg ønsket å få innsyn i en virkelighet jeg ikke kjente til, men som jeg som prest skal kunne betjene, sier hun.

– Vi (i kirken jour. anm.) har et ambivalent forhold til healere og det som er mellom himmel og jord. Jeg tenker at det uansett er Gud som er siste instans, ikke et menneske med evner, sier hun.

Hevder han ble født med evnene sine

Arnt Sølsnes har hele livet opplevd seg selv som klarsynt. De siste årene har han hovedsakelig livnært seg på evnene sine. Da Dagen ringer, venter Sølsnes en klient.

– Jeg er kristen og har en enkel barnetro. Den går som hånd i hanske med klarsynet mitt. Det ene utelukker ikke det andre, sier han.

Han husker godt da han var på besøk i Torsnes kirke.

Flere fra kirken var til stede. Sølsnes opplevde det han beskriver et tett rom, åndelig sett.

– De ansatte fortalte om at de hadde opplevd at det var en som gikk på alteret. Og foran orgelet hadde flere observert en dame, sier han.

Han fikk også høre at de hadde hatt utfordringer med de bakerste benkeradene.

– Det var flere som ikke ville sitte der, fordi de opplevde at det var opptatt, sier han.

Sølsnes hevder han da så en familie på fire som satt der. Mor, far, sønn og datter.

– Jeg oppnådde kontakt med dem, og så førte jeg dem inn i lyset, sier han.

Etter Sølsnes dro fra kirken, har flere rapportert om at ting endret seg, ifølge sogneprest Winlund.

De merkelige opplevelsene folk hadde, avtok.

Har opplevd seg forhåndsdømt

Sølsnes sier han opplever at Den norske kirke blir mer og mer åpen for slike åndelige erfaringer. Han forteller at han har kontakt med flere i kirken, men at ting ofte skjer i det stille.

Mediet har samtidig ofte kjent seg forhåndsdømt i møte med kristne.

– Jeg har opplevd folk si at jeg ikke er kristen, men det må jeg finne ut av selv. Dette er min måte å være kristen på, sier han.

– Kan du forstå at enkelte er skeptiske til det du holder på med, Sølsnes?

– Jeg synes det er sunt å være skeptisk og skjønner godt at folk ikke tror på dette. Særlig i et sekulært Norge, sier han.

– Aldri hørt om

Biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, har besøkt såkalte «urolige hus» siden åttitallet.

Da folkekirkens liturgi for slike steder så dagens lys for litt over ti år siden, var han alt godt kjent med den type erfaringer det kirkelige ritualet var myntet på.

Øygard har flere ganger opplevd at folk kommer tilbake til han og sier at freden la seg etter han bad for huset deres.

– Jeg vil ikke kommentere hva som skjer i et annet bispedømme, men jeg aldri hørt om at noen har bedrevet en slik form for eksorsisme av et kirkerom, sier han om historien fra Torsnes kirke.

Biskopen forteller at prester har stor frihet til hvordan de forvalter kirkene sine.

– En prest kan spørre prosten eller biskopen sin til råds om hva man bør gjøre, men man trenger ikke å få et ja fra biskopen, sier han.

Ser en åndelig lengsel kirken må ta på alvor

Øygard sier at kirken kan ha noe å lære av et kristent medium.

– Hva han kaller seg er ikke så viktig, men dersom det er en annen religiøsitet hører det ikke hjemme i kirken. Det verktøyet kirken har er Guds ord og bønn, sier han.

Biskop besøkjer urolege hus: – Folk høyrer lyder, det skjer uforklarlege ting

Biskopen ser en åndelig lengsel i vår tid som han mener kirken må ta på alvor.

– Det utfordrer oss som kirke, og det skal vi møte det bibelske budskapet, sier han.

Samtalen mellom Arnt Sølsnes og Kristin Winlund finner sted på kirkens hus i Fredrikstad 14. november. Sosiolog Lars Birger Davan skal også være med på arrangementet som har fått navnet «En spøkelseshistorie fra Torsnes kirke».