Slik er kong Charles’ kristne tro

Lørdag 6. mai er det duket for en historisk begivenhet i London. For første gang på 70 år skal en britisk monark krones. Kroningsseremonien er en høytidelig og religiøs begivenhet som er full av symbolikk, og den ledes av erkebiskopen av Canterbury.

Men hva er den nye monarkens personlige overbevisninger om troen?

Arven fra dronning Elizabeth

En rekke sitater fra hans mor, avdøde dronning Elizabeth, demonstrer at hun forble en hengiven kristen helt til siste slutt.

I sin nekrolog uttrykte kong Charles både beundring for den hengivenhet og selvoppofrelse hun representerte, men også sin fortsatte forpliktelse som øverste leder av Church of England.

«Rollen og forpliktelsene ved monarkiet forblir de samme. Og de gjør også monarkens særlige forhold til og ansvar overfor Church of England, den kirken som min egen tro er så dypt grunnfestet i», sa kongen.

Trosforsvareren

Men hva hans personlige tro egentlig innebærer har vært omdiskutert. Tradisjonelt har den britiske monarken hatt tittelen «troens forsvarer» (Defender of the Faith), forstått som den anglikanske kirkens tro. Men i et intervju i 1994 uttalte den daværende prinsen av Wales at han så på oppgaven mer i retning av «trosforsvarer» (Defender of faith).

– Å si at man er «troens forsvarer» innebærer at man forsvarer kun en spesiell tolkning av den troen. En slik holdning har forårsaket en rekke problemer historisk sett. Folk har til og med drept hverandre over det.

– Jeg ser det som å forsvare selve konseptet å tro. Det å tro er under press i vår tid. Det å tro på noe utover vår nåværende eksistens blir sett som noe gammeldags og irrelevant, sa Charles i TV-intervjuet.

En åndelig oppvåkning

I det samme intervjuet omtalte han seg som en av de søkende sjelene som leter etter en sti å gå på.

En del hevder at han fant denne stien allerede to år senere da han for første gang besøkte Den ortodokse kirkens åndelige sentrum, Athos-fjellet, for første gang.

Etter hvert ble besøkene til de ortodokse flere og flere. I 2004 skrev en journalist i den britiske avisen The Guardian en kommentar med tittelen «Har prins Charles funnet sitt sanne åndelige hjem på et fjell i Hellas»?

Ifølge avisens greske korrespondent hadde prinsen i hemmelighet besøkt det hellige fjellet tre ganger bare det siste året, og hatt åndelige samtaler med abbeden på et av de største klostrene på halvøya.

«Så forelsket er den framtidige lederen for den anglikanske kirken blitt i den ortodokse troen at han har dekorert en del av hjemmet sitt i Highgrove med prisbelønnede bysantinske ikoner», sto det i artikkelen.

I slekt med en helgen

Noe av interessen i det ortodokse kan forklares med den nye kongens slektninger. Hans far, prins Philip, hadde nemlig en gresk bakgrunn.

Som sønn av Andreas av Hellas og Danmark, ble prins Philip døpt ortodoks som liten. Selv om han konverterte til Den anglikanske kirken for å kunne gifte seg med prinsesse Elizabeth, beholdt han nære bånd til Den ortodokse kirke.

Etter at faren døde ble hans mor, Alice av Battenberg, ortodoks nonne.

Kong Charles har ved flere anledninger snakket om hvor stolt han og den kongelige familien er av prinsesse Alice.

«Jeg har lenge latt meg inspirere av de uselviske handlingene min kjære bestemor prinsesse Alice av Hellas utførte. I nazi-okkuperte Athen reddet hun i 1943 en jødisk familie ved å ta dem inn i sitt eget hjem der hun skjulte dem», sa Charles i en tale i 2020.

Litt lenger bak i slekten finnes storhertuginne Elisabeth, som anerkjennes som en helgen i Den ortodokse kirken. Hun ble drept av ateistene som tok makten i Russland i 1918.

I dag er både storhertuginne Elisabeth og prinsesse Alice gravlagt ved siden av hverandre utenfor en ortodoks kirke i Jerusalem, og kong Charles har besøkt graven flere ganger.

Interessen for islam

Hvor kongens interesse for islam kommer fra er mindre åpenbart. Ifølge en lite sannsynlig konspirasjonsteori har til og med prinsen konvertert til islam på et tidspunkt.

Men den ferske kongen har studert Koranen, og til og med prøvd å lære seg arabisk. Han er også den høye beskytter for Oxford Centre for Islamic Studies ved Universitetet i Oxford.

Enkelte kommentatorer kaller ham den mest pro-islamske monarken til dags dato og ser ham som en brobygger. Han hilser til de muslimske miljøene i Storbritannia under ramadan, og snakker varmt om den muslimske visdomstradisjonen.

– Islam kan lære oss en måte å forstå verden på, og en måte å leve i verden. Kristendommen har mistet dette, og har blitt fattigere som følge, sa prinsen av Wales i en tale han holdt i 1993, som regnes for å være den mest pro-islamske talen noen gang holdt av en britisk kongelig.

I den samme talen kommer det fram at noe av det han setter mest pris på med islam, og som kristendommen ifølge ham har mistet, er et førmoderne, ikke-dualistisk verdensbilde.

«Islam nekter å skille mann fra natur, religion fra vitenskap, tanke fra materie, og har bevart et metafysisk og helhetlig syn på oss selv og omverdenen», sa den kommende kongen, og la til at dette er noe islam deler med buddhismen og hinduismen.

Anti-modernisten

Mye tyder på at kongens interesse for islam og andre religiøse tradisjoner bunner i en fundamental skepsis mot skyggesider ved moderniteten.

I en tale til en konferanse om tradisjonalisme arrangert av «Sacred Web» i 2006, pekte den daværende kronprinsen på nettopp bruddet med tradisjonen og hvordan mennesket har blitt fremmedgjort fra det som tidligere knyttet alle sammen.

Saken fortsetter under bildet.

«Modernismen har kuttet forbindelsen til selve roten, og har atskilt seg fra det som knytter oss sammen, og fra det som gjør oss i stand til å knytte oss til det guddommelige.

Selv om moderniteten har gitt oss så mye kunnskap og materiell nytte så forhindrer den oss samtidig fra den kunnskapen jeg kaller hjertets kunnskap‚ det som gjør oss i stand til å være sant menneskelige», sa han.

Charles III har uansett gjort det klart gjennom sin tilnærming at han ikke bare er konge for protestanter, men for folk av alle religioner i det stadig mer sammensatte britiske landet.