Slik føler de seg ledet av Gud som leirledere

Noe av det Ivan Vu (25) husker fra sine første sommerleirer er et minne av den gode laksen han fikk spise til middag.

– Jeg tror jeg har smaken i munnen fra denne fortsatt, sier han og ler.

Da var han ni år.

I dag bidrar han selv til smaksopplevelsen for 46 personer på en katolsk sommerleir.

Vil gi til den nye generasjonen

Vu jobber til daglig som kontorfullmektig i katolske Trondheim stift. I sommer stiller han som kokk på barneleir.

– Det er både mentalt og fysisk utmattende, innrømmer Ivan Vu og ler.

Men så legger han raskt til:

– Jeg får så mye ut av det.

Det er særlig fellesskapet han er takknemlig for. Kokken understreker også viktigheten av oppgaven sin.

– Uten mat og drikke, så sulter og tørster de i hjel. Det skal de ikke gjøre, sier han og ler.

Fellesskapet betyr mye

Vu har vært deltaker på mange katolske leirer. Han har senere bidratt med ulike styreverv i Norges Unge Katolikker, den katolske barn-og ungdomsorganisasjonen.

– Jeg ville være leder ganske tidlig. Jeg hadde det gøy som deltaker og ville gi det samme til den nye generasjonen.

Leirfellesskapet betyr mye for ham.

– Fellesskapet forsterkes når vi gjør ting sammen. Vi trenger ikke å snakke sammen, men blir bedre kjent når vi gjør noe sammen, for eksempel når vi ber aftenbønn, eller har sakramentstilbedelse, sier Ivan Vu.

Ønsker å veilede nye ledere

Vu tar Gud med i beregningen i leirfellesskapet. Når noe uforutsett skjer, er ledere ikke alene, mener han.

Den opplevelsen ble forsterket da han selv var leirsjef og strømmen plutselig gikk.

– Jeg følte at jeg ikke stresset i det hele tatt. Jeg følte meg passet på av Gud.

Han vil fortsette med å bidra, gjerne med å veilede andre med sine egen erfaring.

Inspirert av WYD

I 2016 deltok Abinaya Philip (27) i Verdensungdomsdagene i Krakow.

– Det var noe av det beste jeg har vært med på, sier hun i dag.

Philip har alltid vært aktiv i sin lokale menighet. Leiren med katolikker fra hele verden inspirerte henne til å engasjere seg i Norges Unge Katolikker.

I år er hun leder på en sommerleir for ungdommer. Men hun innrømmer at det ikke er en enkel oppgave.

– Jeg gleder meg veldig, og jeg gruer meg veldig også. Det er et stort ansvar.

– Gud var med

Da Abinaya Philip begynte å engasjere seg regionalt, ønsket hun å samle flere menigheter til fellesarrangementer.

I dag, syv år senere, kan hun se frukter av arbeidet sitt. Ungdommene hun klarte å samle for noen år siden har fortsatt kontakt med hverandre.

– Det synes jeg er veldig vakkert, sier hun.

Men hun har også fått kjent på en opplevelse av motgang og at ting kan bli altfor mye. Det skjedde en gang hun var leirsjef.

– Jeg var ikke forberedt og det tok all energi. Det var kjempevanskelig.

Nå ser lederen tilbake på leiren som en av de beste hun har vært med på.

– Jeg tror at det vanskelige førte til at ledertemaet ble sterkere og knyttet bånd.

– Gud var med meg hele tiden, selv om jeg så det først senere, legger hun til.

Stort ansvar

På ungdomsleiren leder Philip en såkalt temaøkt (trosundervisning) sammen med kusinen sin. Der skal hun snakke om det å være ung katolikk i Norge i dag.

– Det kan være litt vanskelig å være troende i dag, spesielt når du ikke har så mange religiøse venner.

Derfor er fellesskapet viktig, sier Philip. Det bidrar til å ta vare på troen. Troslivet er i bevegelse, mener lederen.

Hun sier at også tvil gjør at man vokser i tro fordi man får reflektere over Gud og hans nærvær.

– Det er viktig å snakke om det, legger hun til.

Takknemlige foreldre

Arbeidet Ivan Vu og Abinaya Philip gjør sammen med andre ledere blir satt pris på.

Anne Lynn Gelacio Lobo har selv bidratt på katolske leirer siden hun var 15 år og sender nå sine egne barn på arrangementene.

– Det er en glede for en mor å høre at datteren min har det bra på leir og vil dra igjen.

Lobo er takknemlig for ungdommene som nå stiller opp.

– Jeg tenker at det er så viktig at det er engasjerte ungdommer som bruker tiden sin på å skape en god leir for barna.

Hun vil også oppfordre unge til å ta sjansen.

– Jeg håper på at mange ungdommer vil gripe muligheten til å være leder på leir. De vil vokse av det og gi noe spesielt til barna våre.

– Jeg mener jo at troen er en de beste gavene vi kan gi til dem, legger hun til.

Vokser som person

Anne Lynn Lobo setter pris på å selv ha vært frivillig. Ansvaret hun tok på seg som ungdom inspirerte henne til lederstudier.

– Den frivilligheten har vært kjempeviktig for meg. Den utviklet de egenskapene jeg har som person og som leder.

Tobarnsmoren tenker tilbake på da hun dro på sommerleirer.

– Å være leder på sommerleir er minner for livet. Det er veldig godt å kjenne på tilhørighet.

Fellesskapet og venner hun fikk da, har hun fortsatt i dag, forteller hun.