Slik fyller de påsken med kristent innhold

Kathrine Tallaksen Skjerdal, sokneprest i Høvåg:

Påske for meg er kirkepåske. Jeg elsker påskesalmer og alle slags dramatiserende elementer.

I mange år har vi hatt påskespill i Høvåg kirke på søndag før palmesøndag. I 2020 skulle vi hatt premiere på et helt nytt spill, om den første påskefortellingen: Utferden fra Egypt.

Etter to koronapåsker kunne vi endelig gjennomføre i år. 50 skuespillere og rekvisitører var med, i alle aldre, i tillegg til organist og trommis, kirketjener og lydmann. Og meg. Full kirke og god stemning. Stas!

Så kommer alle påskas gudstjenester, hver med sin egenart. Å feire påske med menigheten er fellesskap og ihukommelse, en slags iscenesettelse av påskens hendelser.

Sjelden føler jeg meg så sterkt som en del av den verdensvide kirke som nettopp i påska.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin:

Jeg er på hytta i Fredrikstad i påskens første del og går på gudstjeneste palmesøndag og langfredag. Så reiser jeg til Bergen og feirer gudstjeneste i Domkirken påskedag. Det er en stor opplevelse, jeg elsker å synge påskesalmene.

I tillegg hører jeg gjerne god påskemusikk, fremfor alt Matteuspasjonen.

Marit Elisabeth Berling, inspektør ved Bibelskolen i Grimstad:

Jeg har vanligvis min viktigste periode med påfyll i uka før påske. Da har vi det vi kaller «Påsketemadager» med studentene på Bibelskolen i Grimstad.

Her går vi igjennom hele påsken både gjennom undervisning, ved at studentene lager dramastykker og spiller hele påsken for hverandre og vi har et jødekristent påskemåltid. Vi synger også masse flotte påskesanger. Dette er noen av de fineste dagene i året for meg.

I år gikk jeg glipp av disse dagene fordi jeg fikk korona, så nå spørs det om påsken blir like bra som vanlig.

Boe Johannes Hermansen, prest i DELK, misjonskonsulent i Normisjon, daglig leder i FBB og frilansjournalist:

Påsken, den mest dramatiske uka i verdenshistorien, innebærer gudstjenester her i DELK Østfold både skjærtorsdag, langfredag, første- og andre påskedag.

Det er ikke jeg som fyller påska, men påska som fyller meg, med sitt fantastiske, frelsende og frigjørende budskap om Jesus stedfortredende lidelse, død og oppstandelse.

Hildegunn Gjesdal Tennebø, rektor ved Norfjord folkehøgskule:

Medan familien budde i Oslo, var vi fleire gongar på Filadelfiakirken sine påskevandringar. Desse ligg no ute digitalt, og dette har blitt ein viktig del av påska for meg.

Å bruke tid på å gå inn i historiene i evangelia opnar det store bildet av kven Jesus er, og kva han gjorde for oss! I tillegg går vi til gudsteneste, eller er med og bidreg i ulike kristne møter og samlingar.

Erik Varden, biskop i Trondheim katolske stift:

Det er det kristne innhold som gjør påsken til påske!

Først og fremst lever jeg tett på Kirkens puls i tidebønner og de store gudstjenestene som, gjennom Den stille uke, samler Guds folk og lar oss gjennomleve, sammen, Jesu pacha-mysterium fra dag til dag, ja fra time til time.

Møter med mennesker er vesentlige. De skjer gjennom liturgi, samtaler og skriftemål. I tillegg leser jeg alltid Claudels korsvei. Jeg lytter til Bachs Pasjoner. Strekker tiden til, ser jeg om igjen Pasolinis film Matteusevangeliet.

Ingunn Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen:

Vi er på hytta på fjellet i starten av påsken og følger påsketeksten dag for dag sammen som ektepar, samt at vi hører på morgenandakten på NRK med Andreas Hegertun.

Det er blitt tradisjon for oss å få med oss hele eller deler av påskevandringen i Filadelfiakirken i Oslo, der man vandrer gjennom påskefortellingen i ord, toner og bilder med fysiske gudstjenester fra skjærtorsdag til 1. påskedag. I år er det Egil Svartdahl og Konrad Lunde, som leder sangere og musikere.

Påsketekstene slutter aldri å berøre meg, og jeg synes det er fint å ha tid i stillhet til å reflektere over dem. Nattverden er noe av det fineste jeg vet med den kristne troen, et hellig berøringspunkt mellom himmel og jord, som vitner om selve kjernen i evangeliet og hva Jesus gjorde for oss.

Ottar Mikael Myrseth, biskop i Den nordisk-katolske kyrkja:

Eg fyller ikkje påska med kristent innhald. Men påska sitt kristne innhald fyller meg.

Påska startar for meg påskenatt med påskenattsmesse i ei mørklagd kyrkje, tenning av påskelyset, lysprosesjon og lange tekstlesingar frå skapings- og frelseshistoria før lyset strøymer gjennom kyrkjeromet når vi kjem til evangeliet om påskemorgon. Då er dei tildekte bileta avduka og altaret igjen pynta til fest. Kjem heim i 2-3-tida om natta. Så ei kort natt sømn før påskedagens høgmesse.

Om du meiner Stille Veke, er også det kristne innhaldet der fyllt opp av gudstenestefeiring. Frå skjærtorsdagskvelden kl. 18 til og med påskenatt feirar vi ei samanhengande gudsteneste, med fotvasking, påminning om nattverdinnstiftinga, krosshylling ved 9. timen, kveldsbøn ved Jesu grav og påskenattsmesse.

Når vi har tenåringar i hus, ser vi gjerne filmatiseringa av «Jesus Christ Superstar» ilag med dei, med lange samtalar etterpå om kva vi såg og kva som manglar.

Heime held vi daglege tidebøner, og om det vert tid innimellom les eg gjerne tekstar som pave Benedict XVI si Jesusbok eller «Åtte dager i Jerusalem» (Kvarme).

Langfredag er ein streng fastedag, men påskedagen er det fest og fryd og gaman.

Sofie Braut, lektor og skribent:

Det har variert litt opp gjennom korleis eg og familien har fylt påska med kristent innhald.

Å gå til gudsteneste første påskedag har sjølvsagt vore eit viktig høgdepunkt opp gjennom, i tillegg til å bruka påskesongar og salmar i heimen. Det er viktig! Me brukar desse ofte i staden for vanleg bordvers i påska. I songane ligg mange gode påminningar om det eigentlege innhaldet i påska.

Å lesa forteljingane som høyrer til dei ulike dagane i høgtida, er også viktige påminningar for oss. Dei siste åra har me sett filmar, slik som «Risen», som fortel om Jesu død og oppstode frå ein romersk soldat sitt perspektiv, og eg merkar at slike filmar er med på å gjera historia levande.

For meg er måltida ein nøkkel, her kan me samlast, tenna lys, setta fram vårt vesle, heimesnikra kors og synga takk til Jesus med den stemmen me har. Då kjem både alvoret og gleda i påska verkeleg fram.

Petter Olsen, redaktør i Sambåndet og medieleiar i Indremisjonsforbundet:

Eg er ikkje veldig religiøs av natur (!) og har ikkje årvisse påske-rutiner å visa til. Nokre år har eg lese boka «Frå Getsemane til tronen» av Adolf Bjerkreim i påska.

Det er viktig og godt at Kristi lekam samlar seg, men eg tenkjer at staden der det skjer, ikkje er det viktigaste. (Stor)familien kan til dømes òg vera ein slik stad. Eg les gjennom Bibelen kvart år, og det går sin gong også i påska.

Er me på Bryne, der me bur, går me på dei samlingane som er på Saron. Me har òg vore på høgtidsgudstenester i kyrkjene i Time. Særleg fint har det vore med kveldsgudsteneste påskeaften. Eg har funne det særs meiningsfullt dei gongene eg sjølv har fått vore med på å forkynna den gode bodskapen i påska.

Slik den teologiske utviklinga er, blir eg meir og meir overtydd om at den dyrebare sanninga om Jesus som vår forsonar, må få tala til oss heile året.

Alv Magnus, forfatter og forkynner, tidligere leder for Ungdom i Oppdrag:

Vårt liv har vært opptatt av festivaler og leire ofte i påsken, så det har vært vanskelig å etablere faste rutiner. Men om vi har vært med barnebarna i påsken har jeg laget bibelkonkurranse med utgangspunkt i tekster knyttet til påsken.

Ved frokosten har vi lest høyt fra evangeliene. Så har vi hatt konkurranse på kvelden med etterfølgende premieutdeling. Det er egentlig noe vi startet med våre egne barn fra de var små og som vi har videreført til barnebarna. Det er noe de elsker og ser frem til.