Slik hjelper du barna til en trygg tro

Forrige uke gjorde Ungdommens kirkemøte en rekke vedtak knyttet til behovet for trosforsvar eller apologetikk . Kirkeungdommen mente at Den norske kirke bør gi barn og unge «en godt forankret kunnskap om egen religiøs tro og praksis.» Det er viktig for at de unge kan imøtekomme skepsis og spørsmål «på en trygg og selvsikker måte.» De mener unge kristne i dag kan møte spørsmål både fra venner og voksne, men at spørsmålene like gjerne kan oppstå i en selv.

Melissa Cain Travis er doktorgradsstipendiat innen vitenskapsfilosofi ved Houston Baptist University og har skrevet flere bøker om apologetikk, blant annet for barn og unge. I en artikkel i Christianity Today skriver Travis om hvordan en kan gi barn og unge en trygg tro.

– Siden våre barn vokser opp i en etterkristen tidsalder, må vi hjelpe dem til å forstå hva vi tror, og å vise dem de utmerkede grunnene vi har for å tro slik vi gjør. Det er ikke et spørsmål om våre barns tro vil bli utfordret, men når det skjer, sier hun.

Et krav

Lærere Travis har snakket med forteller at barn begynner å drøfte hverandres tro mellom tredje og femte klassetrinn.

– Så hvordan skal de respondere når de hører at Bibelen er en samling legender og fabler? At kristendommens eksklusivitet er intolerant? At Jesus aldri eksisterte? Eller at moderne vitenskap har motbevist kristendommen en gang for alle, spør hun.

Begynn tidlig

Doktorgradsstipendiaten og forfatteren mener trosforsvar er en selvfølge for kristne, og at barn bør få hjelp til dette allerede tidlig i barneskolen. Selv fikk hun det første spørsmålet fra sin sønn da han var syv år. Han spurte hvordan vi kan vite at det som står i Bibelen er sant. Travis responderte med en forenklet versjon av det kosmologiske kalam-argumentet. Det høres komplisert ut, men ifølge Travis er det fullt mulig for et barn eller en ungdom å forstå slike argument hvis de forklares godt.

– Argumentet forklarer at alt som har en begynnelse må ha en årsak. Siden universet har en begynnelse og inneholder absolutt alt som finnes, så må universets årsak være noe som ikke er en del av universet, noe utenfor materien og tiden. I tillegg må det være noe veldig mektig. Dette er en beskrivelse som stemmer vakkert overens med hvordan kristendommen beskriver Gud.

Foreldre må forberede seg, sier Travis. Men ikke først og fremst ved å kjøpe bøker for barn. Foreldre og lærere må ha en bredere forståelse enn barnet eller eleven.

– Forvent «de store spørsmålene» om Guds eksistens, Bibelens troverdighet, det ondes problem, tro og vitenskap og om Jesus virkelig kan ha stått opp fra de døde. Slike spørsmål har nemlig barn i løpet av barneskoleårene, sier hun.

Ikke indoktrinering

Å gjøre barn trygge på egen tro handler ikke om å utruste dem med et knippe ferdigtygde svar. Barn må øve seg i å tenke kritisk om egen og andres tro. Hun viser til nyere forskning som viser at såkalt «lånt tro» er årsak til at svært mange forlater kristendommen.

For å bøte på dette, foreskriver hun for det første at barn bør kjenne til utenombibelske kilder som kan bekrefte Bibelen. Hun mener også at de bør lære seg å tenke kritisk gjennom påstander som fremsettes, enten de går i favør eller disfavør av kristen tro.

– Vi må også lære dem grunnleggende logisk tenkning, siden noen av de beste argumentene for og mot kristendom er filosofiske og ofte presenteres i form av logiske argumenter.

Hun mener også at barn bør lære gjennom samtaler mer enn bare undervisning.

– Om dere er i bilen og barnet plutselig sier at en venn mener at Jesus bare er en myte funnet opp av de som skrev Bibelen, kan du svare med spørsmål som «Hva tenker du om det?» og «Når du har tenkt gjennom det, hva kan du svare neste gang?». Du kan også spørre «Vet du hvordan vi kan vite at Jesus finnes?». Ikke dump informasjon i fanget på dem, men gi dem et eller to gode argumenter og pass på at de skjønner hvorfor argumentet støtter opp om kristen tros sannhet.

Tvil og alternativ

I multireligiøse samfunn som vi lever i trenger barn å kjenne til andre livssyn fra ung alder, mener Travis. Selv vokste hun opp uten en slik kjennskap og opplever at hun har gått glipp av mange muligheter til å snakke om sannhet med mennesker fra andre livssyn.

– Det sørger jeg fortsatt over.

Hun advarer både mot ressurser som gir uttrykk for en pluralistisk forståelse av livssyn, og dem som gir en feilaktig fremstilling av andre livssyn.

Hun mener også at barn bør støttes når de opplever tvil, og at foreldre må våge å vandre sammen med dem i spørsmålene som utfordrer dem.

– Mine tips er å vise interesse og kjærlig omsorg, ikke stress. Gi dem ros for deres kritiske tenkning og drøft argumenter og ideer i ro og fred. Gi dem rom, men ta opp igjen samtalen når du selv har bedt og lest mer om spørsmålene, sier hun.