Slik kan du lære deg bibelfortellinger utenat

Det blåser langs Borestranda på Jæren.

I en Airbnb med hvite vegger, lys eik og panoramautsikt sitter en skokk med amerikanske forskere.

Kleskoden ser ut til å være tøfler og T-skjorte.

Det er norske Oddmund Pettersen som har invitert dem til fagdager. Han brenner for å lære seg bibelfortellinger utenat.

Har betydd mye for hvordan han leser

Pettersen dirrer når han snakker om Bibelen. Ordene kommer raskt mens hendene gestikulerer.

– Det å lære seg fortellinger utenat har betydd enormt mye for hvordan jeg leser skriften, sier Pettersen, som er utsendt for Wycliffe og jobber for et av deres amerikanske underselskap, Seed Company.

– Det handler om å leve seg inn i teksten og bli en del av fortellingen.

Selv om måten å formidle Bibelen på er uvanlig, går den tilbake til en tidlig kristen tradisjon, fra før ordene ble skrevet ned og kanonisert.

Ikke minst fortellingene i evangeliene levde mellom kristne i flere tiår innen de ble ført i pennen med blekk på papyrus, en antikk form for papir.

Først mot slutten av 300-tallet var Bibelen etablert som én skriftlig bok.

– Det handler om å oppleve fortellingen, fremfor å bare lese teksten, sier bibelentusiasten.

Lange historier utenat

Pettersen kan på det lengste ordrett gjenfortelle en bibelhistorie på hele sju minutter. Mot slutten av året lanserer han Bibeltimen, som vil være en times formidling av en rekke tekster fra skriften.

Han jobber med teksten i lang tid før han formidler dem videre, forteller han, mens han begynner å sitere lengre utdrag fra åpningen av Johannesevangeliet.

Det siste året har han reist rundt for å formidle slike tekster og inspirere andre til å oppdage denne måten å lese skriften på.

Pettersen sier at det er viktig å ta seg god tid, men han har noen konkrete råd til dem som vil lære seg et utdrag fra Bibelen:

– Les fortellingen igjen og igjen, men uten å fokusere på selve ordene. Se for deg stedet fortellingen skjer, hvem som er der, hva de føler og hvordan de opplever det som skjer, sier han og legger til:

– Hvordan så det egentlig ut ved brønnen da Jesus møtte kvinnen fra Samaria? Og hva følte hun?

Se Oddmund Pettersen fortelle historien fra Johannesevangeliets prolog her:

Oversetter til språk ut skrift

Pettersens reise startet med at han skrev en masteroppgave for fem år siden om muntlige bibelfortellinger på språk som mangler en skriftkultur.

Den gang undersøkte han Angolar-folket på São Tomé og Príncipe, et av de minste landene i Afrika.

Det finnes i dag 7394 språk som ennå lever. De aller fleste av dem har en oversettelse av i alle fall noen bibeltekster, viser tall fra Wycliffe.

Angolar-folket er ikke en av dem. Pettersen besøkte dem for å undersøke hvordan fortellinger bare lever på «folkemunne» mellom dem.

Her til lands fikk senest i sommer det sørsamiske språket sitt første nytestamente, et språk som fikk et skriftspråk på slutten av 70-tallet.

Så hvordan formidler man egentlig Bibelen på et språk som ikke finnes skriftlig?

Det er et av spørsmålene han har drøftet med de amerikanske kollegaene sine på Jæren.

Finnes over 7000 levende språk

Alle sitter i ring. Det kryr av fargerike «post it-lapper» med håndskrevne notater og tavler med tekst.

De er fylt opp av innspill og ideer til flere av oversettelsesprosjektene de nå jobber med.

To av dem Dagen snakker med er Janet og Jim Stahl.

De har gjennom flere tiår jobbet med å oversette bibelfortellinger muntlig til språk som hovedsakelig er muntlige.

Ekteparet har vært i land som Papua Ny-Guinea og Vanuatu, som begge ligger i Stillehavet. Oddmund er på teamet deres og reiser rundt og utdanner og trener opp oversettere. Disse oversetterne utformer bibelfortellingene på sitt språk.

– Muntlig oversettelse er en bevegelse som er i utvikling, der vi gjenoppdager en gammel tradisjon for historiefortelling, sier Jim.

– Selv om Paulus og andre forfattere i Det nye testamentet skrev ned brevene sine, ble de alltid lest opp høyt for menighetene, legger han til.

Personlig bibellesning er historisk sett et nytt fenomen.

De mener likevel at målet er å til slutt få en skriftlig oversettelse, men når det er så langt unna er det bedre å ha noen historier som kan leve mellom folk.

Oversetter til muntlige historier

Selve oversettelsene skjer i samarbeid med lokale som kan språket man skal oversette til godt og språkeksperter.

De tar ofte for seg historier som de jobber med i noen uker. Muntlige oversettelser tar ofte kortere tid enn skriftlige. Likevel følger man de samme standardene for kvalitet og korrekt gjengivelse av grunnteksten, forteller de.

Deretter er det opp til de lokale personene de har trent opp å formidle bibelhistoriene videre til andre som snakker språket.

Ekteparet forteller at folkegruppene de jobber med kan forstå Bibelen i varierende grad. Men det å få fortalt en historie på sitt eget morsmål, av en fra ens eget folk, er noe helt annet.

– Det å få høre historier på sitt eget morsmål opplever vi ofte at vekker en nysgjerrighet rundt Bibelen, sier Janet.