Slik kan du være mentor for en konvertitt

– Å konvertere fra islam til kristen tro, er ikke som å skifte klær. Det skjer ikke på én dag. Det tar tid.

Utsagnet kommer fra en iransk kvinne som selv har konvertert. Onsdag delte hun historien sin på Link, den årlige misjonskonferansen til Norsk råd for Misjon og Evangelisering (NORME).

– Hvordan kan menighetene våre bli flinkere til å ta imot mennesker som vil tro på Jesus? spurte Anne Lise Søvde Valle, avtroppende daglig leder i NORME, da hun innledet konferansen.

Ifølge den iranske kvinnen, har vi mye å gå på. For henne ble ensomheten en av de største utfordringene da hun kom til tro.

– Jeg mistet familie, venner, ja, hele det gamle fellesskapet mitt, men fant ikke noe annet i stedet, sier kvinnen, som i dag jobber blant konvertitter i en norsk by.

– Mange konvertitter føler seg isolerte. For noen blir belastningene så store at de går tilbake til islam, sier hun.

For henne ble redningen en norsk familie.

– Jeg var heldig. Jeg fant en familie som bar meg, sier hun.

Isolasjon

Martin Accad bekrefter at isolasjon kan være en tung byrde for muslimer som konverterer til kristen tro.

Accad er professor ved Arab Baptist Theological Seminar i Libanon. Han har lang erfaring med å undervise studenter med muslimsk bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Siden krigen begynte i Syria i 2011, har han også sett hvordan kirkene i Libanon er blitt nødhavn for syriske flyktninger. De kommer til kirkene for å få hjelp, og så blir de værende. Mange kommer til tro.

– Hundrevis er blitt døpt og går regelmessig i kirken, sier Accad.

I de fleste land risikerer muslimer forfølgelse hvis de forlater islam, men i Libanon er dette problemet mindre. Dette skyldes både større religionsfrihet i Libanon, men også at få bryr seg med hva flyktningene holder på med, forklarer Accad.

– De går under radaren, sier han

Det er hos flyktningenes familier hjemme i Syria den største utfordringen ligger. Det er ikke uvanlig å telefoner med trusler om hva som vil skje hvis en sønn eller datter kommer hjem med en ny tro.

Martin Accad peker på to utveier når konvertitter blir utstøtt av familien. Den ene er å forsøke å få til en forsoning med familien, der det er mulig. Den andre er at menigheten må bli konvertittens familie.

– Et mirakel

At konvertitter i Libanon fyller kirkene, har ikke bare vært lett for libanesiske kristne. Dette er en historie om kristne som måtte ta seg av flyktninger de i utgangspunktet både fryktet og hatet.

– 30 år med syrisk okkupasjon preget libanesernes syn på syrerne, forklarer Accad med henvisning til perioden fra 1976 til 2005.

Da syrerne igjen begynte å komme til Libanon i 2011 var de ikke mektige okkupanter, men sårbare flyktninger.

At libanesiske kristne i dag driver et stort humanitært arbeid blant flyktninger, til tross for den vanskelige historien, beskriver Accad som et mirakel.

– Noe har skjedd. Endringene i kirken er Guds verk, sier han.

– Men det har også en menneskelig forklaring. I møte med mennesker i nød, føler du medynk.

Barmhjertighet

– Også en del norske kristne føler frykt i møte med flyktningene. Hva vil du si til dem?

– Sett politikken til side. Bibelen er veldig klar på at vårt ansvar er å være barmhjertig mot den som er fremmed. Jeg tror ikke det er mulig å være en Jesu etterfølger og å mislike utlendingene iblant oss, svarer Accad.

– Vi har en mulighet til å vise denne generasjonen hvem Jesus virkelig er, og vi bør ikke gå glipp av den muligheten, tilføyer han.

– Hvilke erfaringer har kirkene i Libanon gjort som norske kirker kan lære av?

– For det første er holdningene våre til muslimer og syrere blitt endret. Det har forvandlet oss, men jeg tror ikke vi har gjort alt riktig, sier han.

– Det er for eksempel ikke slik at vi som kirker bare er givere og flyktningene bare er mottakere. Vi må forstå at vi har mye å lære av hverandre.

Kultursjokk

Martin Accad tror faren for at konvertitter skal falle fra øker når de emigrerer til Vesten.

De har forventninger om at Vesten skal være et paradis, men blir skuffet. Kultursjokket kan føre til en eksistensiell krise som går på troen løs. Ikke slik at de nødvendigvis går til islam, for de fleste konvertittene har allerede avvist sin muslimske tro før de blir kristne, men de kan ende opp uten tro.

– Hvordan kan norske kristne bli bedre til å møte konvertittenes behov?

Accad første råd er å passe på at en ikke gaper over for mye.

– Det er en fare for at vi blir overveldet. Det er bedre om du følger opp én person eller én familie skikkelig, enn å gi litt hjelp til hundre. Så kan andre i menigheten følge opp andre flyktninger.

Hans andre råd er å ikke se på seg selv som løsningen på konvertittens problemer.

– Dette er usunt og fører til avhengighet. Tenk vennskap. I stedet for å presentere ferdige svar, kan du hjelpe ham til å stille spørsmål og resonnere seg frem til avgjørelser. Slik blir han gradvis mer selvstendig, sier Accad og fortsetter:

– Dessuten må du tørre å være sårbar. Tenk at du skal vokse i vennskapet. Lær deg å lytte og la være å dømme. Det er en prosess med to mennesker som vokser sammen.

Mentor

På Link fortalte tyrkiske Ramazan Arkan at han er takknemlig for at han fant et slikt menneske å vokse sammen med – en mentor som kunne svare på alle hans spørsmål om den kristne troen.

Arkan er pastor i en evangelisk kirke i Antalya. Han vokste opp i en muslimsk familie og kom til tro i voksen alder.

– Jeg hadde så mange spørsmål om teologi, etikk og kultur. I Tyrkia verserer en rekke misforståelse om den kristne troen, sier han.

Ramazan Arkan understreker at oppdraget ikke er utført, selv om en muslim er blitt kristen.

– Noen ganger kan en se at evangelister fører mennesker til Jesus, for så å forlate dem. Å lede mennesker til tro er faktisk den letteste delen av jobben. Det er da arbeidet virkelig starter, sier han.

– Husk at Jesus var sammen med disiplene i tre år, sier Arkan.

Også han er opptatt av at menighetene må ta ansvar for å gi konvertittene tette, gode fellesskap.

Han er selv den eneste kristne i familien sin, men har et godt forhold til dem. Flere av medlemmene i menigheten hans har imidlertid opplevd å bli utstøtt. For dem er fellesskapet i kirken en svært viktig del av livet.

– For folk fra Midtøsten er relasjoner svært viktig. Dette er viktig å forstå for dem som vil nå ut til flyktninger og muslimer. Hvis konvertitten ikke føler at menigheten kan være hans nye familie, er det vanskelig å klare seg.