Slik merket han at noe hadde snudd på Levende Ord
Knut Egil Benjaminson gikk med en gnagende følelse lenge før krisen på Levende Ord.
Publisert
Sist oppdatert
Bergensmenigheten Levende Ord hadde vokst mer eller mindre sammenhengende etter oppstarten i 1992 og menigheten ble Norges største frimenighet.
Utad så det ut til at veksten fortsatte helt til den plutselige krisen i 2006.
Annonse
Men i ettertid forteller flere at noe endret seg etter tusenårsskiftet. Selv om man merker det på ulike måter.
– Siden 2003 hadde jeg gått med en følelse av at vi ikke lenger hadde en stigende kurve som menighet, sier Knut Egil Benjaminsson. Han ble ansatt som lovsangsleder i Levende Ord fra 2002.
Denne artikkelen er en del av podkastserien «Levende Ords vekst og fall». Du kan lytte til podkasten gratis her.
Benjaminson hadde vært svært aktiv i menigheten helt siden han kom til Bergen i 1995.
– Det var ikke en følelse av krise eller at dette her kan gå virkelig galt. Det var bare en opplevelse av at vi ikke var like fremadstormende som vi var tidligere. Uten at jeg klarte helt å sette fingeren på det.
Sterk vekst og dramatisk krise
Levende Ord kom inn i en større krise i 2006, som endte med at menighetens grunnlegger og leder, Enevald Flåten, måtte gå.
Mange forlot menigheten på dette tidspunktet, og i årene som fulgte.
Annonse
Levende Ord skiftet etter hvert navn til Credokirken. Menigheten, som i fjor fylte 30 år, holder i dag til i de samme lokalene på Øvre Kråkenes i Bergen.
Podkasten «Levende Ords vekst og fall» følger Levende Ord gjennom perioden fra 1992 til den dramatiske våren 2006. Les alle sakene knyttet til podkast-serien her.
Vant med reaksjoner
Benjaminson, som ble værende i Levende Ord til 2007, synes det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det var som skapte følelsen av at noe var endret.
Det var ikke bare det at enkeltpersoner forsvant fra menigheten.
– Jeg var vant til at folk kom og gikk. Menigheten drev en bibelskole, og det var mye gjennomtrekk der.
Endringen lå heller ikke i reaksjonene som kom mot menigheten. Han var vant til å høre at noen reagerte på det som foregikk på Øvre Kråkenes.
– Det var jo ganske nyskapende det vi holdt på med, og det var ikke alle som var like komfortable med det. Og det kunne jeg jo forstå.
Annonse
Ikke samme kraften
I stedet ender Benjaminson opp med å sette fingeren på noe som var sentralt da Levende Ord i 1992 begynte å tiltrekke seg mennesker. Følelsen av et gudsnærvær.
– Det var kanskje en følelse av at Gud trakk seg litt tilbake. Det var ikke samme kraften over det som dyttet oss fremover, reflekterer han.
– Det blir veldig rundt formulert, men jeg hadde en opplevelse av at nå går det ikke fremover.
– Så det i ettertid
Knut Egil Benjaminson var lovsangsleder og deltok i Enevald Flåtens husgruppe, som i stor grad besto av ledere i menigheten.
– Jeg prøvde å se hos Enevald om han så det samme.
Han kan ikke si at han så tegn til en slik erkjennelse. Men i ettertid har han forstått at den aktive pastoren etter hvert ble veldig sliten.
Annonse
– Kanskje han registrerte noe ubevisst, det er faktisk vanskelig å si.
– Endret det seg fra scenen?
– Nei, jeg husker det ikke som det. Men jeg husker at organisasjonen var blitt ganske stor, og det var helt nødvendig å omorganisere. Det var jo der det begynte å knake i sammenføyningene. Når det ble mer og mer tydelig at det ikke gikk, sier Benjaminson.
– For han ikke klarte å levere ansvaret fra seg.
Episode tre av podkasten «Levende Ords vekst og fall» er ute nå, og dekker perioden fra 2002 til 2004.
Her kan du høre episode 1, episode 2 og episode 3.
Du kan ellers lytte til de tre første episodene der du vanligvis lytter til podkast, ved å søke etter «Dagen podkast».
