Slik opplevde de møtet med Roy Godwins bønnested i Wales

Denne saken ble først publisert i 2018.

Oppe i åssiden, sør-vest i Wales, ligger bønne- og retreatstedet Ffald-y-Brenin. Det beskrives som et innbedt sted. Kristne kan fortelle at lufta her er tynn. Ikke fordi stedet ligger høyt oppe, men fordi det bes kontinuerlig der. Over 20.000 kristne fra hele verden besøker stedet årlig.

– I huttiheita

Alv Magnus, tidligere leder i Ungdom i Oppdrag, føyer seg inn i rekken av nordmenn som har besøkt stedet. Med tanke på hvor krevende det er å reise dit, er han forundret over at så mange velger å dra.

– Ffald-y-Brenin ligger i huttiheita. Vi måtte ta både buss og tog og bil for å komme fram. Stedet ligger høyt oppe i en ås, nokså bortgjemt. I tillegg er Wales et lite land med et språk som er totalt ukjent. Ta for eksempel navnet på stedet, som begynner med to konsonanter. På walisisk betyr det fårekve, et sted man har fårene. Stedet er gammelt og bygd i stein, med et lite kapell som knapt rommer mer enn 18 mennesker, forteller han.

At så mange norske kristne har fått øynene opp for Ffald-y-Brenin, skyldes i all hovedsak bestselgeren: «Strømmer av nåde». Så langt har boka blitt trykket opp i 8.000 eksemplarer. Forfatteren er Roy Godwin, som har ledet retreatstedet i Wales sammen med kona i nærmere 20 år. I sommer er han en av hovedtalerne på Oase i Fredrikstad.

Ble invitert

Margareta og Alv Magnus ble kjent med ekteparet Godwin da de besøkte Hamar i 2017.

– De satt flere timer i stua vår og fortalte fra livet og tjenesten ved Ffald-y-Brenin.

I etterkant har de truffet dem to ganger, den siste gangen i Wales.

– Vi tok turen dit i mai, først og fremst fordi vi ble invitert, men også fordi vi var fascinert av det de fortalte, forteller den tidligere lederen for Ungdom i Oppdrag.

«Strømmer av nåde» formidler mange sterke historier om hva mennesker opplever når de kommer til Ffald-y-Brenin. Mennesker blir frelst, overbevist om synd, og det skal ha skjedd sterke indre og ytre helbredelser. I boka forteller Roy Godwin at han og kona Daphne inviterer gjestene inn på en kopp te ved kjøkkenbordet og tar dem med bort i kapellet etter en kort omvisning. Slik er det ikke lenger, med mindre man er spesielt invitert. Etter hvert som stedet ble kjent, ble ekteparet oppsøkt av mennesker til alle døgnets tider. Til slutt maktet de ikke å bo der lenger. Roy og Daphne bor i dag i et stykke unna, men er jevnlig innom og leder bønn. Fire ganger om dagen bes det tidebønner ved Ffald-y-Brenin.

Alv Magnus beskriver stedet som «påtagelig fredfullt», et sted der det er enkelt å be.

– I tillegg ligger det usigelig vakkert til høyt oppe i åssiden, med en fantastisk utsikt, sier han.

I en hylle

Ekteparet Magnus bor på eiendommen til Grimerud gård, som er hovedbasen til Ungdom i Oppdrag. I flere år sto en engelsk utgave av Godwins bok plassert i en bokhylle på basen, før den ble oppdaget. Haavard Sand, som jobber i Proklamedia forlag, bladde litt i boka, men husker at han tenkte at den ikke var noe for ham.

Vi treffer ham i Bergen, der han har deltatt på et stort felleskristelig arrangement med fokus på bønn.

Sommeren 2016 dro han til Filippinene med familien. Der fikk de boka i velkomstgave. En felles venninne kunne fortelle at hun hadde kjøpt den på en helt vanlig bokhandel.

– Det var som om Gud tok meg til den andre siden av verden for at jeg skulle oppdage den. Noen ganger skjer slike ting, for at man skal forstå hva Gud holder på med, sier han.

Kull fra Wales

Han trekker en linje tilbake til den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2015. Hovedtaleren den gangen var Rania Sayeigh fra bønnehuset i Nasaret. Før konferansen hadde hun fått et bilde av en vektskål med kull, som skulle symbolisere bønnealterene i Norge. Vektskålen var i ubalanse, men i bildet så hun Guds hånd som la glødende kull oppå kullet som var der fra før. For å illustrere budskapet, hadde hun tatt med seg kull fra Wales som hun delte ut til norske bønneledere.

– I etterkant har jeg tenkt på koblingen til Wales, hva det kunne handle om. Et av svarene, tror jeg, ligger i boka Roy har skrevet. Den representerer noen av de kullene vi trenger for å få vekket opp forbedere i Norge, tror Sand.

Etter å ha lest boka, og etter å ha møtt Roy Godwin flere ganger, dro han til Ffald-y-Brenin i april sammen med 17 bønneledere fra Hamar.

– Hvordan vil du beskrive stedet?

– Det var et spesielt gudsnærvær der. De fleste opplever jo det. Og så har de tidebønner fire ganger om dagen. Det som slo meg var hvor levende bønnerytmen er. Når man kommer fra en frikirkelig bakgrunn, kan man tenke at det kan bli litt rituelt med skrevne bønner. Men vi som var der fikk en helt annen opplevelse. Det er en kraft i å samles morgen, lunsj, middag og kveld for å be. Jeg tror hemmeligheten til Ffald-y-Brenin ligger nettopp der.

Personlig gripes Sand av enkelheten i stedet og av korset som er satt opp i åsen.

– Stedet det står på er som skapt for at et kors skulle stå der, sier han.

Et innbedt sted

Dagen har snakket med flere som har besøkt Ffald-y-Brenin. En av dem er Solveig Magnus Reindal, professor ved NLA Høgskolen i Bergen. Etter å ha lest boka kjente hun seg dratt mot retreatsenteret i Wales. Kort tid etter ble hun spurt om å være med en gruppe som skulle reise dit. Hun beskriver det som et innbedt sted.

– Det merkes at det er et tynt lag mellom himmel og jord. Kanskje oppleves det sterkest når man kommer utenfra, sier hun.

Hun deltok på tidebønnene sammen med de andre i reisefølget og ble grepet av fellesskapet, høytlesning fra Bibelen, lovprisning og sang i ånden.

– Formen er enkel. Personlig opplevde jeg det veldig fint å lese bibeltekster høyt, sammen med de andre. Ofte kunne vi starte med en tekst fra Bibelen, før det gikk over i lovprisning og sang i ånden. Det er vakkert når sangen vokser og slutter helt naturlig, som om Ånden leder oss, sier hun.

Elin Fagerbakke besøkte stedet i mai sammen med lederteamet fra Kvinner i Nettverk. Noe av det som slår henne etter å ha lest boka er enkelheten.

– Roy Godwin forteller mye om hva folk opplever og om hvordan det er å bringe mennesker til Jesus. Jeg opplever at han har en enkel tro på Guds nåde og evangeliet. Fokuset ligger på at det er bare Gud som kan utrette under i menneskers liv. Da han ba for oss og velsignet oss, kunne jeg fornemme den sterke tilliten han har til at Gud skal virke i livene våre. Det var nydelig og utrolig avslappet.

– Ga det mersmak å være der?

– Absolutt. Stedet ligger et par timer med bil forbi Cardiffe, men det var verdt å ta turen.

– Gud bruker det som er lite

En annen som har besøkt stedet, er Øystein Hilleren fra bønnehuset på Voss i Hordaland. Han skiller seg ut ved at han ikke hadde lest boka før han dro til Ffald-y-Brenin første gang. Han kjente heller ingen andre norske som hadde vært der.

– Det er spesielt at kristne fra hele verden reiser dit, all den tid at stedet ligger langt ute på landet. Når man kjører til Ffald-y-Brenin har man en følelse av å kjøre utover og utover på smale veier med hekker på sidene. Det er veldig grønt der, og man får virkelig en opplevelse av å være langt vekke fra allfarvei. Det er ikke et prangende sted, men det er fredfullt der, sier han.

Noe av det som har slått ham i møte med stedet og med Roy Godwin, er at Gud bruker det som er lite. Hilleren har avlagt Ffald-y-Brenin enda et besøk i nyere tid.

– Hvordan var det?

– Det var annerledes, men fint å være der. Jeg ønsker ikke å rangere. Vi møter Gud på ulike måter, og det er helt greit. Men personlig vil jeg absolutt anbefale folk å reise dit, sier han.

Roy Godwin og forsoningen

Roy Godwin og Oase