Slik opplevde Olav Rønhovde tiden i Levende Ord

I 2006 kom den store menigheten Levende Ord inn i en dyp krise, som endte med at grunnlegger og hovedpastor Enevald Flåten, måtte gå.

Bergensfenomenet på Øvre Kråkenes hadde vokst til å bli Norges største frimenighet med rundt 2.700 medlemmer, men krisen brakte med seg et ras av utmeldinger og påfølgende økonomisk nedgang.

Olav Rønhovde ble utpekt som midlertidig erstatter etter Flåten. For første gang snakker han ut om tiden i Levende Ord, i tre bonusepisoder til podkasten «Levende ords vekst og fall».

I denne artikkelen forteller han om sin vei inn i Levende Ord, om lojalitet til menigheten og om når han først merket at noe var alvorlig galt.

Hemmeligholdt ferie

I den konservative pinsemenigheten i Vaksdal, en liten times kjøring øst for Bergen, var Olav Rønhovdes familie den eneste med små barn, forteller han.

At de i tillegg dro til Aril Edvardsens karismatiske sommerstevne i Sarons dal, var såpass kontroversielt at de ikke snakket åpent om det.

Det holdt å si at de hadde vært på sommerferie på Sørlandet. Men det var her, under en preken av Aril Edvardsen, at den 13 år gamle Olav fikk sin frelsesopplevelse.

– Jeg husker prekenen enda. Det handlet om Jesu gjenkomst og endetid, som var mye i fokus på den tiden.

Hagin og Cunningham

Den unge Olav Rønhovde fikk tak i to bøker som fortsatt preger hvordan han tenker om livet med Gud. Det var bøker av Loren Cunningham, som grunnla misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag, og trosbevegelsens far, Kenneth Hagin.

Begge bøker handler om Guds konkrete ledelse i hverdagen, og de gjorde begge sterkt inntrykk.

– Plutselig skjønte jeg at Gud vil vise deg sin vei personlig. Det startet noe i meg som jeg ble nysgjerrig på.

«Her skal du gå»

På en konferanse i Oppdal sto den unge Olav Rønhovde foran en stand for den svenske bibelskolen Livets Ord i Uppsala. Idet han tar opp en brosjyre, hører han en stemme bak seg, forteller han.

– Jeg visste at jeg skulle på bibelskole, men ikke hvor. Når jeg tar i den brosjyren, så er det en bak meg som sier: «Der skal du gå.»

Så tydelig var stemmen, forteller Rønhovde, at han snudde seg for å se hvem som snakket. Men der var det ingen.

– Plutselig skjønte jeg at Herren prøvde å fortelle meg noe. For meg var det en helt ny opplevelse, sier Rønhovde.

Til Jæren og til Bergen

Det var på Rønhovdes andre år ved Livets Ord bibelskole i Uppsala at han møtte Enevald Flåten, som gikk førsteåret.

De snakket ikke mye sammen der, men etter noen år ved Oslo Kristne Senter, dro Olav Rønhovde til Jæren med sin kone Tanja. Der møtte han igjen Flåten, og ekteparet ble med i Flåtens menighet, Jæren Kristne Senter.

Mye var kjent fra Livets Ord og Oslo Kristne Senter, som lange møter, mye forkynnelse og forbønn i etterkant.

– Det var innvielsesmøter, overgivelsesmøter, bønn for sykdom og andre ting. Det varierte jo.

«Blir du med til Bergen?»

Olav og Tanja Rønhovde ble senere blant de mange som dro opp til Bergen fra Jæren ved oppstarten av Levende ord. Spørsmålet kom rundt nyttår 1991, da Flåten gikk andreåret på Livets Ords bibelskole.

– Han kom tilbake flere ganger. Det var vel rundt nyttår at han presenterte tanken om å flytte til Bergen. Så da spurte han meg om jeg ville være med.

– Spurte han direkte?

– Han spurte: «Blir du med til Bergen?» Jeg trengte ikke å be om det, egentlig. Jeg var klar.

Stor tillit

I Bergen kastet Olav seg inn i oppstarten, og i likhet med Per Ove Berg dro han mye rundt med Enevald Flåten på reise. Han organiserte Flåtens reiser og ble i 1997 misjonsleder i menigheten.

– Vi hadde syv ektepar ute på misjon fra 1998 og utover. På det meste hadde vi 12-14 bibelskoler rundtom i Asia, Afrika og i Ukraina.

– Det var jo ekstremt mye som foregikk på den tiden. Samtidig som menigheten vokste, så vokste også disse tingene frem.

– Jeg hadde drømmejobben

For Olav Rønhovde var tiden som misjonsleder fin, med mye reisevirksomhet.

– Hvordan var det å være en leder i Levende Ord i denne perioden?

– Jeg hadde jo drømmejobben. Jeg fikk dra rundt omkring i hele verden, var misjonsleder og hadde det veldig bra, forteller han.

– Men det gjorde også at jeg var ikke så inne i hverdagen her.

Sa opp stillingen sin

I 2004 begynner imidlertid Olav Rønhovde å reagere på det han nå beskriver som endringer i oppførselen til mannen som var hans åndelige leder.

En konkret hendelse preger ham så sterkt at han går til daglig leder og sier opp.

– Jeg ble så opprørt over det som ble sagt.

Dagen etter ble han imidlertid overtalt til å fortsette. Blant dem som overtalte ham var mannen som akkurat nå sitter og hører ham fortelle, Per Ove Berg. Han bekrefter hendelsen.

Olav forklarer:

– For meg var det en reaksjon på et endringsmønster som bare økte. I årene etterpå, fra 2004, så fortsatte dette, sier Rønhovde.

Han opplevde å bli satt litt «i fryseboksen» noen ganger da han sa fra, selv om det noen ganger kunne føre til at ting ble ryddet opp i.

– Det var på en måte noe som hadde endret seg i hans liv. Jeg klarte ikke helt å gripe hva det var.

Han var Enevald Flåtens høyre hånd – Slik husker han tiden på Levende Ord

Ubehagelig kjent

For Olav var det ekstra ubehagelig å se det han opplevde som en endring i atferden hos pastoren. Han hadde nemlig opplevd noe lignende før, i et tidligere ansettelsesforhold.

– Det er akkurat samme følelsen jeg fikk da vi nærmet oss 2006. «Det er noe her som ikke stemmer, men jeg vet ikke hva det er.»

– Jeg fikk ikke satt fingeren på det. Det skapte veldig mye usikkerhet og utrygghet, og det begynte å spre seg utover i organisasjonen, forteller Rønhovde.

Lojalitet

Han vet at noen har inntrykk av at lederskapet gikk for langt i sin lojalitet da disse tegnene begynte å vise seg.

– Ja, det kan være at den noen ganger gikk for langt. Men det var jo et oppriktig ønske om at menigheten og det viktige arbeidet vi holdt på med skulle få utvikle seg og fortsette.

Han poengterer også at det ble sagt fra.

– Men det ble ikke skapt en kultur der tilbakemeldinger ble verdsatt.

– Det var jo det, at ting fortsatte likevel, avslutter han.

Dette intervjuet er en del av en artikkelserie, knyttet til podkastserien «Levende Ords vekst og fall». Neste uke kan du lese Olav Rønhovde og Per Ove Berg fortelle om kriseåret 2005-2006 og hvordan det var å lede menigheten videre etter krisen.