Slik sørget kvinner og slaver for kristendommens vekst

«Seiersdagen deres grydde, og de marsjerte fra fengselet til amfiteateret, med glede, som om de var på vei til himmelen».

Slik heter det i teksten «Perpetuas og Felicitas martyrium» fra starten på 200-tallet. Perpetua kommer fra en rik familie og har et spedbarn. Felicita er slavekvinnen hennes som er gravid og føder i fengselet.

Artikkelen er basert på podkasten «Ulest - kristne klassikere». Der samtaler høgskolelektor William Grosås og førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen med Dagen-journalist Tore Hjalmar Sævik om én tekst fra hvert århundre i kirkens historie.

Podkasten har sin egen samleside på dagen.no og kan lyttes til blant annet her.

Skrev dagbok i fengsel

Under en kristenforfølgelse i Kartago i Nord-Afrika blir begge kvinnene arrestert og til slutt henrettet.

– Teksten er spesiell fordi det ikke bare er en kirkefader som har skrevet den, men mye av den er Perpetuas egne dagboknotater, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

Kristne i alle lag

Faren til Perpetua prøver å overtale henne til å gi etter og ofre til keiseren. Selv om hun er glad i faren og vil respektere ham, er dette en oppfordring hun ikke kan etterkomme.

– Gjennom dagboksnotatene ser vi hvordan Gud åpenbarer den egentlige sannheten om situasjonen, sier Grosås.

Solberg tilføyer at teksten viser at kristne kunne tilhøre ulike sosiale lag, og at kvinner var viktige.

Teksten avspeiler også viktige sider ved kristenforfølgelsen de første hundreårene.

– I lange perioder var det egentlig ganske lite av det. Men når det blir ustabilitet i riket, ser man etter syndebukker og spør hva man kan gjøre for å løse krisen, påpeker Solberg.

Kritisk i kriser

Sett fra et romersk perspektiv var det ikke bare militærmakt og dyktighet på forskjellige felt som hadde gjort riket deres sterkt. De trodde også at gudene var på deres side.

Jødene hadde fra gammelt fått et unntak fra den pålagte ofringen til de romerske gudene. Til gjengjeld skulle de ofre til Gud i forbønn for keiseren i tempelet i Jerusalem. Nå var det imidlertid rundt 130 år siden tempelet var jevnet med jorden.

– I kriser spurte man: Hvorfor er gudene sinte på oss? Har vi noen i riket vårt som faktisk spotter gudene og motarbeider gudsdyrkelsen?

Et opplagt svar kunne være de kristne.

Populær i kirkene

Ved å avvise kompromisser, mener de to NLA-teologene at kvinnene viser kraften i den kristne troen.

– Fortellingen blir veldig populær og blir lest i kirkene i mange hundre år etterpå, sier Grosås.

Som eksempel nevner han at Augustin (354-340) holdt prekenserier om denne teksten.

– Det er en eksplosivitet i teksten. Den handler ikke om oppløsning av sosiale strukturer, men en relativisering av dem, sier Solberg.

Mindre om vekkelse

Helt fra Det nye testamente finnes det eksempler på kvinner som har viktige roller i det kristne fellesskapet. Forretningskvinnen Lydia i Fillipi og de fire døtrene til apostelen Filip, som alle hadde profetisk gave, er et par eksempler.

Grosås mener fortellingen om Perpetua og Felicita gir et bilde av hvordan kristendommen vokste.

– Vi leser ikke så mange beskrivelser av vekkelser slik vi kjenner det fra 1800-tallet i den første kristne tiden, sier han.

Drivkraft i kirkevekst

Den avgjørende veksten finner han i kvinners opplæring og oppdragelse av barn.

– Den kristne veksten foregår nedenfra, fra slavene og kvinnene. Det er flott å lese om kirkefedre som har en retorisk gave. Men det som virkelig driver kristendommen framover, er trosopplæring i de små fellesskapene.

Solberg viser til den amerikanske sosiologen Rodney Stark som har ment at en slik forståelse av kristendommens vekst og utbredelse kan underbygges med sosiologiske modeller.

I de to episodene av «Ulest - kristne klassikere» som handler om Perpetua og Felicitas, kan du også høre om hvorfor og hvordan de to kvinnene avviste å dyrke en offermentalitet, og hvilken betydning det kan ha for kristne i dag.

Ulest finnes på Spotify, iTunes og alle andre tjenester som leverer podkast.