Vil endre gudstjenestelivet i folkekirken

«Kirkemøtet ønsker at samer, kvener/norskfinner og skogfinners tradisjoner og religiøsitet inkluderes i menighetslivet».

Slik lyder vedtaksforslaget som Kirkemøtet skal ta stilling til i Trondheim 12.–14. april.

Alle menigheter skal med

Kirkerådet vil ha samisk religiøsitet og tradisjon inn i alle folkekirke-menigheter.

«Kirken klarer ikke å bidra til storsamfunnets forsoning om arbeidet overlates til de med særlig interesse for dette, eller til de områder av landet med stor samisk, kvensk/norskfinsk eller skogfinsk befolkning», heter det i Kirkerådets sakspapirer.

De samiske innslagene i norske gudstjenester er en respons på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i fjor.

Den peker på kirkens rolle i den statlige undertrykkelsen av samisk identitet på 1800- og 1900-tallet.

«Etter lang tid med usynliggjøring vil det kunne virke forsonende om trosuttrykk fra samisk, kvensk /norskfinsk og skogfinsk kultur blir en naturlig del av kirkelivet over hele landet».

Et minimum kan være at noen liturgiske ledd, som velsignelsen og enkelte salmer, kan tas i bruk i gudstjenester over hele landet, ifølge Kirkerådet.

Lovsangjoikens far

For å forstå litt mer av hvordan samisk tradisjon kan se ut i gudstjenestelivet treffer Dagen Arild Måsø i møtesalen til Eben Eser Kautokeino.

Han er en av pionerene her til lands når det gjelder å ta i bruk samisk identitet i trosutøvelse og gudstjenesteliv.

– Det er på tide at vi kristne samer tar tilbake joiken vår og trommelyden, som djevelen har stjålet, og bruker den til å ære Gud med, sier Måsø til Dagen.

I dag regnes han som en av kristenjoikens pionerer, men som barn fikk 66-åringen høre at joik var synd i oppveksten.

– Men hvorfor kan ikke jeg få være same og bruke min sang til til å ære Gud, undret han.

Måsø sammenligner Jesus-joik med å uttrykke seg på morsmålet og viser til Åpenbaringen 21:25 om å bringe fram folkeslagenes ære til Gud og Johannes 1:3, der det står at «Alt er blitt til ved ham»

– Det er hos Gud at joiken har sin opprinnelse, påpeker Måsø.

– Det som vi samefolket har er i utgangspunktet ment for Gud.

Han fortsetter å sitere Johannes 4:23-24 om å tilbe Ham i ånd og sannhet.

– Tilbedelsen kommer fra ditt hjerte. Derfor et det naturlig for meg å bruke morsmålet mitt og musikkformen som er joik og instrument som er trommen til å lovprise Gud, sier Måsø.

For pinsepredikanten kommer de rette ordene lettere fram gjennom joiken.

– Når vi lovpriser Gud ifra hjertet blir troen levende for oss, sier Måsø.

Ikke alle er enige i dette.

Fikk hele Kristen-Norge mot seg

Dagen har tidligere fortalt om oppstandelsen som fulgte både blant sjamaner, vanlige folk i Sápmi og ellers i Norge, da han som pinsemisjonær for første gang joiket Jesus på kulturhuset i Kautokeino i 1994.

Da Arild (63) joiket til ære for Jesus opplevde han å bli utstøtt

Måsøs eneste støttespillere i Kristen-Norge var Ungdom i Oppdrag og Oslo Kristne Senter, med Åge Åleskjær i spissen.

Men utover 2000-tallet begynte de første kirkene å åpne dørene sine for Måsø igjen.

Her hjemme i Norge har det også skjedd en utvikling de siste årene.

– Sørpå er det veldig stor åpenhet for samisk tradisjon i kirker. Problemet ligger her nord, sier Måsø.

Kobles til okkultisme

Tradisjonelt har samisk religiøsitet vært forbundet med okkultisme og trolldom, også blant samer.

Grunnen er at samiske sjamaner brukte joiken til å mane fram ånder.

Faktasjekkere: Nancy Pelosi tilkalte djevleutdrivere etter angrepet mot ektemannen

I Kirkerådets orientering til Kirkemøtet står det at den samiske åndeligheten levd videre i skjul.

– Også i dag sliter mange med at deres spiritualitet og religiøse uttrykk fremdeles blir møtt med mistenksomhet og uvilje i enkelte menigheter og i samfunnet ellers, heter det videre i saksfremlegget.

Fikk joikerefs av samiske kirkegjengere

I samenes hovedstad, Kautokeino, har kristne delte meninger når det kommer til hvilken rolle som samisk religiøsitet og tradisjon skal spille i kirken.

Joik har for eksempel flere ganger vært en het potet i den lokale pressen.

Maria Arredondo er en av to artister som har lagt inn joike-elementer under en konsert i Kautokeino kirke.

Begge gangene ble det bråk i lokalsamfunnet.

Siden den gang har det ikke vært konserter i Kautokeino kirke.

Prest: – Ovenfra og ned-forslag

Kautokeino-prest Erik Skjernøy er ambivalent til Kirkerådets forslag om å ta inn samers religiøsitet og tradisjon inn i gudstjenestelivet.

– Hvis forslaget skulle hatt en forsonende effekt måtte det kommet som ønske fra samiske kirkegjengere og ikke fra Kirkerådet, påpeker han.

Han tror ikke samer vil oppleve det forsonende at norskspråklige menigheter tar i bruk et liturgisk ledd på et språk de ikke forstår.

Han tror heller ikke at menigheten hans ønsker å åpne kirkedørene for joik.

– Sånn som jeg har forstått det, er det veldig få samer som er positive til joik i kirken. Det er heller negative holdninger, sier Skjernøy.

– Joik i kirken er å spotte Gud

For å lodde stemningen blant vanlige samiske folkekirkemedlemmer tar Dagen turen til den samiske Maria budskapsdagfestivalen, som arrangeres på det finske tettstedet Hetta, en times kjøretur fra Kautokeino.

Det er straks klar for joikekonsert med bandet til organisten i Kautokeino kirke, Bernt Mikkel Haglund.

Rundt bordene varmer festivaldeltakere opp med spontane joiker innimellom skravlingen.

Ikke noen av dem Dagen treffer på her har sterke meninger om hvorvidt alle kirker i Norge bør ha samiskspråklige innslag i sine gudstjenester. Engasjementet kommer først når samtalen dreier inn på joikens rolle i kirken.

Sentralt plassert i baren sitter en gjeng koftekledde menn i alderen 20 til 60 år og lader opp til konserten.

De ser vantro på Dagens utsendte når de hører om kristne som joiker i kirken.

– Å joike i kirken er å spotte Gud, fastslår en 24-åring, som ikke ønsker å komme i avisen.

De andre mennene samtykker.

Joik hører hjemme på fest, kan de fortelle, men aldri i kirken.

Advarer mot avgudsdyrking

For pinsepredikant Arild Måsø går det en absolutt grense ved det han mener er avgudsdyrking, som for eksempel å ofre til såkalte sieidier, eller offersteiner.

Sieidiene var gjenstand for dyrking i den førkristne samiske religionen, men fremdeles har flere samiske familier sin egen sieidi, kan samiske kilder som Dagen snakker med i Kautokeino bekrefte.

Denne ofrer de verdisaker til, for å få for eksempel god helse, jaktlykke eller annen medgang i retur.

– Offersteinen er en avgud. Det står klart og tydelig i Bibelen: du skal ikke ha andre guder en meg, fastslår Måsø.

– Hvorfor er det greit for kristne å joike, som ble brukt til åndemaning, men ikke å bruke offersteinene?

– Fordi vi vil lovprise Gud i Ånd og sannhet. Det er på tide at vi kristne samer tar tilbake våre instrumenter som djevelen har stjålet. Og bruke den til å ære Gud med, sier Måsø.

Kirkerådsleder: – Kan misforstås

Kristin Gunleiksrud Raaum leder Kirkerådet, som har formulert vedtaket om å inkludere samisk religiøsitet og tradisjon i gudstjenestelivet.

Hun medgir at «samisk religiøsitet» er et uttrykk som kan misforstås.

– Jeg vil heller kalle det samisk kirkeliv, fordi samisk religiøsitet er av noen er tolket som nysjamanisme. Dette forslaget dreier seg om kirkeliv på de samiske språkene, presiserer hun.

Samiske salmer og liturgiske elementer som å lyse velsignelsen på et av de samiske språkene er eksempler på dette.

– Så vedtaksforslaget handler om å ta i bruk samisk språk heller enn tradisjon og religiøsitet?

– Denne prosessen handler også om et folk som har blitt forsøkt fornorsket, så det handler om mer enn språk. Jeg har selv merket at å synge salmer på et av de samiske språkene tilfører noe mer enn det rent språklige.

Ingen innvendinger mot joik

– Mange assosierer samisk religiøsitet og tradisjon med joik. Hvilken plass kan joiken få fremover i gudstjenestelivet, med det nye forslaget?

– Det er uenighet i samiske miljøer om joik hører hjemme i gudstjenesten eller ikke, men motstanden er blitt stadig mindre og stadig flere har brukt joik i gudstjenesten, sier Raaum og fortsetter:

Trakk søknad til sokneprest-stilling – hevder hun ble diskriminert

– Vi må føre den diskusjonen med respekt og varsomhet, men jeg har ingen innvendinger mot at joiken også er en del av gudstjenestelivet, når det er ønskelig.

– Hvilke deler av samisk religiøsitet og tradisjon passer inn i Den norske kirkes gudstjenesteliv og hva gjør det ikke?

– Jeg tror jeg vil avvise det spørsmålet.

– Det er ikke sånn at samisk kirkeliv skal tilpasses et norsk kirkeliv. Det handler om hvordan kirken som helhet legge til rette for at samisk kirkeliv skal blomstre i hele kirken. Samisk kirkeliv er en viktig ressurs for kirken, og jeg er glad for at det er blitt stadig mer vanlig med liturgiske elementer på samisk i gudstjenesteliv, sier hun.

Dette blir nytt i gudstjenestene

Hvis Kirkemøtet velger å følge Kirkerådets anbefaling denne helgen kommer menighetene rundt omkring i landet til å oppfordres til å ta i bruk samiske elementer i sine gudstjenester fremover.

– Hvordan skal et eventuelt vedtak håndheves?

– Vi har ikke et system for å håndheve noe, men vanlige gudstjeneste-gjengere kommer til å merke at det blir mer synlig samisk kirkeliv.

Velsignelsen kan for eksempel bli lest opp både på norsk og samisk.

Vil «forløse joiken over Norge»

Tilbake Maria budskapsdagsfestivalen i Sapmi er konserten godt i gang.

Ung og gammel står arm i arm og joiker sammen med Kautokeinos organist og bandet hans idet dagen blir til natt.

Og når solen stiger igjen på Maria budskapsdag, er Bernt Mikkel Haglund klar bak orgelet igjen.

Joik er byttet ut med salmesang på konfirmasjonsgudstjeneste i Kautokeino kirke.

Arild Måsø på sin side fremfører lovprisningsjoik til Gud i Eben Eser Kautokeino denne formiddagen.

Måsø mener det er på tide å «forløse joiken og trommelyden over Norge i sann tilbedelse».

– Vi må huske at Gud har forsonet alle ting med seg selv og har gitt oss forsoningens tjeneste. Ingenting er «djevelens verk», fordi djevelen ikke kan skape noe selv; han er en tyv.