Som barn slet Hannah (18) med lærevansker. Denne uken begynte hun på verdenskjent universitet

20. august flyttet Hannah Odland til Boston der hun skal bo på studenthjem på MIT-campusen.

Grunnla Young Life i Norge

Hannah har norsk far og amerikansk mor. De flyttet til Norge i 2004 og grunnla Young Life her til lands, et ungdomsarbeid som har spredt seg til mer enn 100 land rundt om i verden.

To år senere kom Hannah til verden som den eldste av fire barn.

I 2013 flyttet familien til Kopervik i Rogaland, hvor hun begynte på Eide skole.

– Jeg var ikke en særlig god elev mens jeg var i Norge og slet med lærevansker som jeg ikke var klar over.

Fra 4. trinn ga lærerne henne derfor helt andre lekser enn resten av klassen.

Fikk psykologhjelp

Hun flyttet til USA som 12-åring, men fikk først hjelp mot slutten av 10. klasse, og en klar diagnose året etter.

En psykologspesialist testet henne og fant ut at av de ulike formene for IQ, så slet Hannah med den som handler om å bearbeide kunnskap.

Med foreldrenes hjelp og støtte tok hun fatt på utfordringene.

– Jeg ble inspirert fordi foreldrene mine trodde på meg, sier hun i dag.

Hørte og leste samtidig

Den norsk-amerikanske jenta var motivert for å få toppkarakterer og jobbet hardt.

– Jeg måtte finne måter å forenkle lekselesingen på, så istedenfor bare å lese, hørte jeg og leste teksten samtidig.

Hannah stilte også mange spørsmål i klassen.

– Da lærte jeg noe nytt, og kunnskapen ble tilegnet på en enklere måte.

Skulle være med venner senere

Hjemme gikk timene med til ekstra læring.

– Måtte du gi avkall på noe?

– Ja, jeg gikk glipp av mye sosialt, vedgår Hannah.

Hun anslår at hun var med venner én til to ganger i måneden.

– Tanken min var at når jeg hadde nådd målet, så skulle jeg være med venner.

Hun resonnerte seg også frem til at hun ville finne studenter som var mer lik henne selv dersom hun kom inn på det universitetet hun ønsket å studere på.

– Klarte ikke å navigere

Når hun ser seg tilbake, forstår hun at hun også slet med kultursjokk i 8. og 9. klasse.

I utgangspunktet var ikke Hannah forberedt på akkurat det, på grunn av den amerikanske tilknytningen på morssiden.

– I Norge snakker du stille og rolig og venter på tur. I USA snakker folk høyt og raskt, og gjerne flere på en gang, observerer hun.

Dette viste seg å være utfordrende da Hannah skulle bygge seg en vennekrets.

– Jeg klarte ikke helt å navigere i denne kulturen, og det ble stressende, sier hun.

Det hjalp heller ikke at skolen stengte ned på grunn av covid, og at all undervisning ble flyttet over på skjerm.

– Jeg måtte oppleve kulturen på nytt i 10. klasse.

Bygget robot

Hannah gikk på Haas Hall Academy, en high school som forbereder elevene på college og har emnebasert undervisning slik som man har på universitetsnivå.

Mens hun gikk her, fikk hun en spennende sommerjobb på Arkansas Engineering Research Lab. En av oppgavene bestod i å bygge en robot under kyndig veiledning av en doktorgradsstudent. Hannah elsket det og begynte å lure på om MIT kunne være noe for henne.

I samråd med foreldrene besøkte hun lærestedene Harvard og MIT. Etter besøket til sistnevnte konkluderte hun med at hun kunne komme til å kose seg der.

– Atmosfæren var helt spesiell, sier hun.

De to amerikanske læringsinstitusjonene topper listen over verdens ledende universiteter for 2024, kåret av Center for World University Rankings.

Hedrer utmerkede elever

I mars i år var Hannah en av 4.000 avgangselever som ble nominert til U.S Presidential Scholars Candidate av Det Hvite Hus i Washington.

Programmet ble etablert av president Lyndon Johnson i 1964 for å anerkjenne og hedre noen av de «mest utmerkede» avgangselevene ved USAs videregående skoler.

– Hva måtte du gjøre for å få en slik anerkjennelse?

– Jeg tok både ACT og SAT-prøvene, men likte den første best. Jeg øvde derfor på den frem til jeg fikk et perfekt resultat.

Blant de 4.000 årlige kandidatene blir 161 valgt hvert år.

Ingeniørfag og norsk

Viktigere enn nominasjonen er at Hannah kom inn på MIT. Når Dagen snakker med henne på Facetime er det bare dager til hun skal forlate Arkansas og familien og flytte til Boston.

Der kommer hun ikke bare til å studere ved MIT.

– Det som er kjekt er at hvis du kommer inn på det ene studiestedet, så kan du også ta fag på det andre, forklarer Hannah.

Dermed blir det ingeniørfag på MIT og norsk på Harvard.

Vil dele evangeliet

Som kristen tar Hannah troen med seg til MIT, ett av verdens mest anerkjente universiteter.

Hun sier til Dagen at hun er motivert for å dele evangeliet med medstudenter i fellesskap med andre kristne.

– Jeg tror det blir en utfordring, men samtidig forventer jeg at troen min vil vokse på dette.

– Kan kompensere

Lin Sørensen er professor ved Det psykologiske fakultet, UiB, med konsentrasjon, oppmerksomhet og vansker med hukommelse som tema.

Hun sier til Dagen at lærevansker kan være mye forskjellig, og at graden av lærevansker kan variere.

– Hvis du har gode ressurser, kan du kompensere for lærevanskene. Vi ønsker derfor å kartlegge barn tidlig for å tilrettelegge slik at lærevanskene ikke hemmer dem.

Hjernens modning spiller en viktig rolle

Sørensen viser til at flere av hennes kolleger ved Universitetet er personer som har hatt dysleksi som barn.

– Det er også slik at om en får en diagnose som barn, så betyr det ikke at en har den resten av livet.

Professoren forklarer at hjernens modning spiller en viktig rolle for utviklingen i lærevanskene.

– Man kan også få en tilpasset tilrettelegging som gjør at en ikke har samme grad av lærevansker som tidligere.

– Har klart å kompensere

Sørensen viser til Hannahs situasjon.

– Det høres ut som hun har fått tett oppfølging og har utviklet strategier for å lære. Hun har dessuten jobbet hardt og har klart å kompensere for lærevanskene.

Professoren konkluderer:

– Historien til Hannah kan vise betydningen av å ha ressurser for å tilrettelegger for barn og unge med ulike former for lærevansker.

– Et godt valg

ANSA har i dag 15 medlemmer på Harvard og 10 på MIT, informerer presidenten i organisasjonen, Øyvind Bryhn Pettersen.

ANSA er samskipnaden for norske utenlandsstudenter.

– Å studere i utlandet åpner døren til noen av verdens beste universiteter. Det gleder oss at Hannah har valgt denne ruta. Det er utvilsomt et godt valg og vi vil gjerne gratulere henne med skoleplassen ved MIT, sier Bryhn Pettersen til Dagen.

Han sier kompetansen hun og andre utenlandsstudenter tilegner seg på institusjoner over hele verden er kjempeviktig for Norge.

– For ikke å snakke om den personlige veksten de opplever som student i utlandet. Den interkulturelle erfaringen og internasjonale nettverket de tar med seg resten av livet er også et viktig grep mot de globale utfordringene vi står overfor.