Som student ble Bjarte kristen. Over 40 år senere brenner psykiateren for å bevare troen hos unge
Erfaring som lege og ungdomsleder har gjort Bjarte Sanne trygg på at kristentroen både er troverdig og gir grunnlag for et godt liv.
Studiestarten er i omløp ved landets universiteter og høgskoler.
46 år er gått siden en sportsinteressert legesønn kom fra Mandal til Bergen for å gå i farens fotspor. En kristen tro fulgte ikke med flyttelasset.
– Jeg er oppvokst med kristen kultur, men ikke aktivt trosliv, forklarer Sanne.
Han bor i en romslig leilighet med bøker i hyllene og kunst på veggene.
Leiligheten ligger noen minutters sykkeltur unna Haukeland Universitetssjukehus, der Sanne har hatt det meste av yrkeslivet sitt og også avlagt doktorgrad i medisin.
Uventet omvendelse
I 1978 inviterte en studieveninne Sanne med på et møte i det kristne studentlaget.
Den nå avdøde presten Olav Garcia de Presno sa at Gud er en god far, som vil alt godt for mennesker. Det gjorde de Presno med utgangspunkt i Jesu ord i Matteus 6,33.
Livet til den 20 år gamle medisinstudenten som hørte på, ble aldri mer det samme.
– Det er jo helt irrasjonelt, sier han om sin egen omvendelse og smiler.
Neste dag måtte han gå og kjøpe seg en bibel. Siden har den vært hans viktigste veiviser. Det har ført til at han i et par år var misjonær i Mexico.
Sanne har ikke egne barn, men har helt siden omvendelsen vært engasjert i kristent ungdomsarbeid.
– Jeg sier at jeg er en egoist, for jeg får mest ut av det selv, spøker han.
I tilbakeblikk ser Sanne at han hadde med seg mye kristen kunnskap fra søndagsskole og andre steder. Det tror han gjorde at et bibelvers med et enkelt poeng kunne vekke en dyp kristen erkjennelse.
Ateistisk virkelighetsforståelse
Nå ser han at ungdommer flest, også mange med kristen bakgrunn, har langt mindre kjennskap til Bibelen og kristne kjernesannheter.
Det mener han gjør at kristentroen både kan bli vanskeligere å finne og lettere å miste.
Han mener dette blir forsterket av at en ateistisk virkelighetsforståelse preger ikke minst høyere utdanning.
Derfor har Sanne skrevet boken «Sprukne brønner. Darwinisme og postmodernisme i et bibelsk perspektiv».
– Noe av det som har motivert meg for å skrive boken, er at veldig mange ungdommer forlater troen når de kommer ut av kristenboblen. De tar opp i seg verdier og verdensanskuelser som omgir dem, sier han.
– Kroppens verdi blir nedgradert
Med boken ønsker han å vise filosofiske og vitenskapelige svakheter ved en gudløs virkelighetsforståelse.
Selv om filosofi ikke er Sannes fag, har han i mange år interessert seg for forholdet mellom kristen tro og tanke.
– Selv om ateistisk darwinisme og postmodernisme kommer fra forskjellige vinkler, ender de ofte opp med de samme konklusjonene i spørsmål som abort og dødshjelp. Forklaringen ligger i at kroppens verdi blir nedgradert i begge leire, sier han.
Advarer mot anti-intellektualisme
I møte med disse utfordringene mener Sanne at mange kristne undervurderer hvor gode svar de har å hente i Bibelen.
– I både samfunnet og kristen sammenheng legger vi mye vekt på følelser, og det er vel og bra. Men vi kan lett neglisjere det tankemessige arbeidet med troen. Antiintellektualismen har fulgt kristendommen som en trussel hele veien, og den kan være skummel, sier Sanne.
Han minner om at det doble kjærlighetsbudet også innebærer å elske Gud med sin forstand.
– Vi lever i en tid hvor kristent tankegods blir sett på som rart. Å tro på Jesus slik vi kristne gjør, blir oppfattet som å tro på julenissen. Da får ikke kristendommen grobunn. Vi må vise våre søsken i troen, og andre, at kristendommen har svært gode svar på de vitenskapelige og filosofiske spørsmålene som mange stiller seg.
Objektiv virkelighet
For Sanne har Første Mosebok blitt særlig viktig.
– Jeg er veldig fascinert av skapelsesberetningen. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg så hvor mye filosofi som finnes i det første kapitlet, sier han.
– Mange postmodernistiske tenkere vil hevde at hvert menneske bare har tilgang til egen opplevelse av virkeligheten. Dermed kan man ikke fastslå at det finnes noen felles, objektiv virkelighet. Det eneste vi vet eksisterer og har tilgang til, er vår egen subjektive opplevelse av virkeligheten.
Filosofi i Første Mosebok
Sanne viser til at Bibelen, derimot, hevder at Gud skapte materien.
– Den er noe som faktisk eksisterer. Og skapelsesberetningen gir oss grunnlag for å stole på at vi har tilgang til kunnskap om denne felles objektive virkeligheten. Dessuten viser beretningen at Skaperen har talt, både gjennom Ordet og skaperverket. Derfor kan kristne begrunne at det finnes objektive sannheter. Ingen ateistiske tankesystemer kan gi en tilsvarende holdbar filosofisk begrunnelse for at det eksisterer objektive fakta.
Psykiateren legger ikke skjul på at dette kan høres teoretisk ut, men mener det får praktiske konsekvenser.
– Postmodernismen vil for eksempel hevde at det ikke er en objektiv sannhet at det finnes to ulike kjønn, men en «sannhet» som vi mennesker i fellesskap har skapt oss gjennom språket. Postmodernister mener generelt at vi skaper «virkeligheten» vår med språket.
Styrket av trosfellesskap
Sanne erkjenner at flere av disse spørsmålene er komplekse og kan virke vanskelig tilgjengelige. Men han håper likevel å stimulere interesse og refleksjon rundt hva en kristen virkelighetsforståelse innebærer.
– Det er viktig å ta ungdom på alvor når de har intellektuelle spørsmål, sier han.
– Hva har vært viktig for at du selv er blitt bevart i troen?
– Å ha et godt fellesskap og pleie troen med daglig bibellesning og bønn er avgjørende. Det finnes ingen erstatning for det.
Trygg i gudstroen
Fortsatt er tryggheten i Gud som far det bærende for Sanne. Mange av de emosjonelle problemene han støter på som barne- og ungdomspsykiater, tror han henger sammen med at mennesker er fremmede for Gud.
– Det virker som om det er blitt mer psykiske vansker hos barn og ungdom. Jeg tror det har med sekulariseringen å gjøre. Som samfunn har vi vendt oss bort fra Gud.
I neste omgang mener han det gir seg utslag i økende familieoppløsning, som særlig går ut over barn som lever i familier med lav sosioøkonomisk status.
– Jeg har sett at evangeliet ikke bare gir frelse for sjelen, men også gir hjelp til å leve sunne og gode liv.