Søndagsskolen som ikke ville dø

– For meg som leder var det åpenbart et «nederlag» å ikke kunne gi et tilbud til de som både trengte og fortjente det. Men hensynet til de få som tok på seg et lederansvar veide tyngre i den daværende situasjonen, sier daglig leder og hovedpastor Runar Landro.

Vedtaket om å legge ned barnearbeidet på søndagen kom fra forsamlingens eldsteråd etter innstilling fra Landro. Bakgrunnen var langvarige utfordringer med å få frivillige til å stå i tjenesten, samt store belastninger på stab som stadig måtte strekke seg ut over avtalt arbeidstid og arbeidsoppgaver for å få hjulene til å gå rundt.

Måtte tåle kritikk

Ikke alle forsto hvorfor barnearbeidet ble lagt ned, og ledelsen måtte tåle mye kritikk. På den andre siden skapte det et nytt engasjement, ikke minst fra styret i forsamlingen. De tok ansvar og klarte å opprette et nytt tilbud. Bak lå det en klar forståelse av at det var midlertidig og ikke på det nivået menigheten ønsket å drive arbeidet på.

Det siste året har det skjedd en fordobling av antall barn som kommer på søndagssamlingene. En viktig årsak er et nytt barne- og ungdomsopplegg som følger barna fra de er to år og helt inn i voksenalderen. Awana, som er utviklet i USA, blir det viktigste satsingsområdet til Indremisjonsforbundet i tiden fremover.

– Vi har vært på leit etter et opplegg som kan hjelpe oss med å få disippelgjort barna og i større grad engasjere hjemmet. Da vi kom i kontakt med folk i Awana, opplevde vi at det traff noe av den lengselen, forteller familiepastor Anne Lene Otterøen.

Bibel og relasjon

– Hva er det som er så bra med Awana?

– Det vi liker er at det gir god bibelkunnskap og er relasjonsbasert. Når man har gått gjennom hele opplegget fra 2 til 18, har man vært gjennom hele Bibelen. Det er veldig systematisk og anvendelig.

Otterøen forteller at fokuset går på disippelgjøring.

– Det handler blant annet om hvordan ungdom kan anvende troen. I tillegg får alle en egen bok de kan ta med seg hjem. Der kan de lese og gjøre oppgaver sammen med foresatte. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra foresatte som sier at «endelig er det noe vi kan gjøre sammen.» Foreldre har kommet til oss og sagt at «nå har vi bedt sammen for første gang», eller «nå har vi lest i Bibelen sammen for første gang.» Vi hører om barn som ber høyt hjemme og som har blitt mer frimodige med sin tro.

Ifølge Otterøen er det flest kristne foreldre som gir tilbakemelding, men også ikkekristne har uttrykt takknemlighet for opplegget. Hun registrerer et større engasjement blant lederne også.

– De er veldig entusiastiske. Dette er noe de virkelig vil. Når det gjelder barna, har vi flere ganger hørt foreldre si at de hadde tenkt seg på hytta, men ungene ville heller på Awana. Flere vil i kirken og inviterer med seg venner. Det siste året har vi fått flere nye familier som et resultat av at barna går hos oss.

Bevart livet ut

Andreas Evensen, leder i ImF-Ung, håper Awana skal bidra til at de vinner flere barn og unge for Jesus, og at de blir bevart livet ut.

– Vi mister mange på veien. Vi greier ikke å føre dem videre fra barnearbeidet til det helhetlige menighetsarbeidet. Mange finner andre menigheter, som i og for seg er bra.

Evensen gleder seg over det som skjer i Fredheim Arena. Han tror at den nye satsingen kan gi en «boost» inn i arbeidet.

– Det handler om troen på Guds ord, vektleggingen av evangeliet og fokuset på relasjonsbygging. Vi håper barn og unge kan få ledere som går tettere sammen med dem.

Evensen har vært engasjert i ImF i mange år. Han opplever at Awana er svaret på en del spørsmål han har gått med.

– Det vektlegger en grundig bibelundervisning, tilpasset aldersgruppen. Dette er noe vi har vært opptatt av lenge, men vi trenger en oppvåkning på det.

– Betydningen av relasjoner er en annen viktig ting. Den vanlige tankegangen hos oss har vært at vi må få engasjert unge i lederoppgaver, for å bevare dem videre. Da kan det fort bli vekt på det de presterer. Gjennom å knytte relasjoner tror jeg de kan få en sterkere tilhørighet til det kristne fellesskapet. De opplever at de blir sett og har ledere som ikke bare er ute etter deres engasjement, men som har kontakt med dem og gir dem evangeliet.

Aldersbestemte grupper

Otterøen opplyser at det er fullt mulig å følge undervisningsmetoden til Awana på en liten søndagsskole eller klubb. Da kan det være nok å være en leder.

I Fredheim er barna delt inni aldersbestemte grupper: tre til fem, første til fjerde klasse, femte klasse og oppover og egne ungdomssamlinger.

– Rammen er undervisningen. Deretter går vi i smågrupper der vi ser på hva de har gjort i bøkene sine og deler liv. Awana har forslag til mange gode leker der det ikke primært handler om å vinne, men om å bygge team og utføre oppgaver sammen.

Om man som voksen ønsker å gå inn som leder i Awana, må man være veldig motivert.

– Vi driver ikke med rekruttering. Vi inviterer. De som får være med som ledere er veldig heldige. Bakgrunnen er at vi ønsker ledere som har lyst til å være med.

– Gud har kalt

– Hva tror du er grunnen til at flere vil gå inn som ledere nå?

– Det har jeg ikke noe godt svar på. Det jeg tror er at Gud har kalt mennesker for en tid som denne. Folk har tro på opplegget og en nød for at barna skal få bibelundervisning og høre evangeliet.

Da Otterøen skulle være med og ta stilling til om de skulle bruke Awana sitt opplegg, krevde hun at pastor og lederskap i menigheten skulle gå fullt og helt inn for det.

– Vi er villige om dere er med. Vi går ikke inn i dette uten dere, understreket hun.

Landro bekrefter at både ledelse, stab og forsamling står sammen om Awana barnekirken.

– Slik skulle det være med alt arbeidet vi driver. Det er ikke bra at engasjerte personer alene må stå i bresjen for en menighets ulike tilbud. Vi er sterkere sammen, og alle lag og alle ledere trenger å både vite og erfare at de har menigheten og dens ledere i ryggen, understreker han.