Stadig flere sliter psykisk – nå skal arbeid med «eksistensiell helse» løse utfordringer i Sverige

Den svenske regjeringen har nylig igangsatt et arbeid med «eksistensiell helse».

Kirker og trossamfunn skal delta i arbeidet, melder svenske Dagen.

Sosialminister Jakob Forssmed fra Kristdemokraterna (KD), har gitt Folkhälsomyndigheten, det svenske folkehelseinstituttet, i oppdrag å gjennomgå spørsmål om eksistensiell helse.

Det har særlig bakgrunn i at mange unge svenske opplever livet som meningsløst, og dette mener kristendemokraten at har blitt oversett.

Arbeidet skal særlig handle om hvordan svenskene skal håndtere psykisk og fysisk uhelse, og å øke forståelsen for eksistensielle spørsmål innenfor helsevesenet.

– Kirker er viktige

I mars neste år skal Folkhälsomyndigheten presentere en oversikt over hvordan aktører jobber med eksistensiell helse i Sverige. De skal også gi forslag til hvordan man kan arbeide videre med spørsmålet.

– Regjeringen kan selvfølgelig ikke bestemme hva som er meningen med livet eller hvilken livsanskuelse som er best, men vi må tilby en infrastruktur for å kunne snakke om dette, understreker sosialminister Forssmed.

Initiativer handler om å «ta inn et perspektiv som er viktig, at man tydeligere skal kunne forstå seg selv i en større sammenheng og å ha en fungerende måte å se på sitt eget liv»., melder han videre.

I oppdraget er det spesifisert at Folkhälsomyndigheten skal føre samtaler og ta inn synspunkter fra sivilsamfunnet.

– Der er kirker og samfunn viktige, for de har aktivt arbeid og de har også en forståelse for disse spørsmålene, legger Forssmed til.

Økning i psykisk uhelse i Norge

Også i Norge påpeker helsemyndighetene at psykiske plager har økt over tid i flere befolkningsgrupper. Ifølge Folkehelseinstitutter er bildet slik:

• Psykiske plager er vanlig i Norges befolkning, og særlig utbredt blant unge voksne.
• For unge voksne, spesielt unge kvinner, har det vært en økning i andelen som rapporterer om psykiske plager de siste tiårene.
• Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år.

– Vi vil følge det svenske arbeidet med eksistensiell helse med interesse med tanke på hvordan det kan ses i sammenheng med vårt arbeid med livskvalitet, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap).

Han forteller til Dagen at de allerede arbeider med å forebygge psykiske helseplager.

Det arbeidet foregår på følgende måter, ifølge Bekeng:

• Gjennom forebygging
• Arbeid med økt livskvalitet
• Arbeid med å kartlegge hvorfor unge sliter psykisk

– Den helsefremmende og forebyggende innsatsen må settes inn der hvor vi lever livene våre, sier Bekeng.

Han nevner familieliv, barnehager, skoler, fritidsarenaer og arbeidsplasser.

– God helse skapes først og fremst utenfor helsetjenestene. Grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og på mange områder, sier han.

Vil få mer kunnskap

Bekeng viser til at bestemte grupper rapporterer å oppleve lavere livskvalitet enn andre:

• Skeive, arbeidsledige, personer med helseplager og enslige.

– Som en viktig del av dette arbeidet har regjeringen besluttet å legge fram en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024 , og vil utvikle mål på samfunnsutviklingen om hva folk her i landet mener er viktig for et godt liv og som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet, sier han videre.

Bekeng vil også arbeide for å finne ut av hvorfor unge, særlig jenter og unge kvinner, rapporterer om økte psykiske plager.

– Vi vet ikke nok om hvorfor det er slik. For å få mer kunnskap om økningen vil fagmiljøene gjennomgå utviklingen i undersøkelsene hvor plagene rapporteres, for å finne ut hva som kan forklare økningen. På bakgrunn av slik ny kunnskap kan mer målrettede tiltak settes inn, fortsetter statssekretær Bekeng.

– Menigheter er viktig

Kristelig folkeparti (KrF) har ikke tidligere brukt begrepet «eksistensiell helse», men sier til Dagen at de er «opptatt av å skape gode lokalsamfunn og nære fellesskap.

– Her er blant annet menigheter, frivillighet og nabolag viktige, uttaler partileder Olaug Bollestad.

– Livet svinger, og det kan opplevelsen av mening også gjøre. Da er det viktig at fellesskapene vi er en del av klarer å se og fange opp når det skurrer litt i livet. Enten det er lavterskeltilbud, en sterk frivillighet eller meningsfulle relasjoner, fortsetter hun.

Dagen har vært i kontakt med flere politiske partier, men ingen har foreløpig besvart våre spørsmål utover Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.