«Sten, når skal du bli med på det Gud gjør?»

På veggen utenfor Evangeliehuset i Stavanger henger det en lapp som forklarer når mennesker kan komme til kirken for å få utdelt mat.

Sten Sørensen åpner døren og ønsker velkommen inn. Han er egentlig pastor i Misjonskirken Stavanger, men kirkelokalene der skal bygges om.

Sørensen var baptistpastor på 90-tallet da stadig flere dro til Bergen for å bli med i Levende Ord. Der hadde Enevald Flåten etablert menigheten i 1992, etter å ha etablert flere menigheter på Jæren på 80-tallet.

– Flåten kom tidlig inn i min bevissthet. Han var jo en ekspansiv type, og det var ikke langt fra Jæren og opp til Karmøy hvor mine foreldre bor og jeg kommer fra.

Denne artikkelen er en del av podkastserien «Levende Ords vekst og fall». Du kan lytte til podkasten her.

– Det var litt vilt

Sørensen var pastor i baptistkirken i Tromsø da Enevald Flåten begynte å ha møter i Bergen mot slutten av 80-tallet. På et bergensbesøk ble han oppfordret til å komme og høre.

– Det var et spesielt møte. Det var litt vilt, jeg må si det. Men Enevald traff en nerve hos folk.

Sørensen peker på at det fantes en følelse i en del sammenhenger, av at kristenlivet var blitt for satt. Man levde ikke ut potensialet.

– Og så kommer Enevald som et fyrverkeri. Jeg tror de opplevde at her var svaret; Han kan løfte oss opp i en annen dimensjon.

– Det Gud har for deg

Etter hvert som Levende Ord ble etablert og vokste i omfang, opplevde Sørensen at stadig flere dro til Bergen. De dro for å gå på bibelskole på Levende Ord og ble gjerne værende.

Spørsmålet kom stadig om ikke han også burde dra til Bergen.

En dag fikk han høre en setning som har brent seg fast. En setning som kom fra en som stod ham nær: «Sten, når skal du komme inn i det Gud har for deg? Har du ikke brukt nok tid på det etablerte?»

– Hvordan var det å høre dette?

– Vel, jeg hadde vært leder i hovedstyret i baptistsamfunnet, og jeg var den gang pastor i menigheten Oslo Første Baptistkirke. Så jeg var jo en etablert forkynner og forstander. Jeg må si det at det var sårende. Det var det.

Ble en del av det

Leif Jacobsen overtok ansvaret for bergensmenigheten Bergen Kristne Senter i 1996. Den erfarne pastoren og skolelederen hadde i utgangspunktet hatt en litt avmålt holdning til det han oppfattet som en form for imperiebyggende mentalitet.

– Beskjeden var: «Knytt dere til Levende Ord». Det reagerte jeg på.

Men etter hvert som han ble bedre kjent med Flåten og Levende Ord, endret det seg.

– Jeg så at Levende Ord hadde en drive og en suksess som i hvert fall Bergen Kristne Senter helt naturlig burde være en del av.

Må beklage

Selv om han først reagerte, erkjenner Jacobsen i dag at han selv ble preget av den samme holdningen.

– Jeg var nok også farget av den. Og jeg har et sterkt behov for å beklage akkurat den siden. Det var respektløst.

Han forteller at det ble snakket om at Levende Ord skulle være lokomotivet, og de andre menighetene var vogner som ble dratt.

– Det var den mindre flatterende siden ved det prosjektet. Det var jo ikke bare i Bergen det gjorde seg gjeldende. Også i Oslo Kristne Senter gikk det rykter. «Det er i Bergen det skjer.»

Sa unnskyld

Levende Ord heter i dag Credokirken, og menigheten feiret i høst 30 år. Den gang fortalte Credokirkens pastor Olav Rønhovde til Dagen at han i ettertid har bedt om unnskyldning for holdningen som bredte seg ut i menigheten.

Fra Levende Ord til Credokirken: Nå feirer de tre tiår som menighet

– Vi hadde opptrådt arrogant. Et arrangement var ikke verdt noe hvis ikke det var Levende Ord som sto bak, sa Rønhovde til Dagen i høst.

Skremmende

Sten Sørensen har i ettertid tenkt en del på hvor mye enkelte var villige til å satse.

– De var villig til å flytte, hvor de enn bodde i landet. For om en skulle bli virkelig koblet på, så måtte de være i Bergen. Da glemte de alt som hadde med vanlige betenkeligheter og refleksjoner å gjøre. De bare reiste. Mange valfartet dit.

– Hvorfor gjorde de det?

– Fordi lengselen, behovet var så stort etter å møte Gud.

– Men hvorfor var folk så lite reflektert? Det stiller jeg store spørsmålstegn ved. Hvorfor var det så lett å manipulere dem opp til Bergen?