Prekenhåndboken
HERLIGHETSLYS: Forræderen Judas forsvinner ut i natten, der denne verdens gudfiendtlige nattemørke rår. Jesus snakker på den andre siden til de gjenværende om Guds himmelske herlighetslys. For det er nå i ferd med å stråle fram, skriver Odd Sverre Hove.
Adobe Stock
Stråler av Guds herlighetslys
Denne søndagens evangelietekst er omgitt av to svik. Foran vår tekst har Johannes skildret den scenen under påskemåltidet der Jesus identifiserte Judas Iskariot som forræder. Etter vår tekst skildrer Johannes også Peters overmodige erklæring og Jesu forutsigelse av Peters svik. I en forstand er derfor evangelieteksten vår rammet inn av forræderi og svik.
Men der er også en avgjørende forskjell. Peters svik var et svik mot en overmodig egenerklæring. Judas’ forræderi var derimot et fremforhandlet og betalt høyforræderi.
Johannes skildrer hvordan de lå til bords (les: med overkroppen hvilende på venstre skulder og hodet inn mot bordet). Jesu posisjon i henhold til forskriften var nest lengst til venstre. Rett foran ham lå Johannes i samme stilling. Dermed kunne Johannes bare lene hodet bakover og hviske et spørsmål til Jesus etter at Jesus hadde sagt: «En av dere kommer til å forråde meg.» Og Jesus kunne hviske svaret så lavt at bare Johannes hørte det.
