Svigermor som veiviser til salmedikteren Grundtvig

I anledning 150-årsdagen for N. F. S. Grundtvigs død har jeg hentet frem og redigert en tekst jeg skrev i 2019.

Det året hadde svigermor gjort meg oppmerksom på at den danske lovsangsgruppen Skywalk hadde laget en modernisert versjon av Grundtvig-salmen «Hill deg, Frelser og forsoner» som også er publisert på Youtube med tekst. Jeg kunne salmen fra før, men har i tiden etterpå mange ganger kommet tilbake til nettopp denne versjonen.

«Hill deg, Frelser og forsoner» handler om Jesu frelsesverk, og tolker tilværelsen i lys av dette på en meningsfull måte.

Det er alt annet enn nytt at både salmetekster og -melodier blir forandret eller fornyet. I mange tilfeller er det helt nødvendig for at salmene fortsatt skal kunne være i bruk. I dette tilfellet er det kun det musikalske arrangementet som er fornyet. Det bidrar til å løfte tankene i denne teksten, som har røtter helt tilbake til 1200-tallet, inn i vår egen tid.

Forrige gang jeg sang denne salmen var under årets Led - Pinsebevegelsens lederkonferanse. Der brukte man en ny norsk oversettelse som finnes på en innspilling fra Filadelfiakirken.

Oversettelsen har flere gode kvaliteter, men den bommer på et vesentlig punkt. Uttrykket «Hill deg» er for lengst ute av daglig bruk på norsk. Det er å ligne med uttrykk som «Vær hilset».

Derfor gir det ikke mening å synge «Hyll deg, Frelser og forsoner». Det blir som en oppfordring til at Jesus skulle hylle seg selv.

Det er bra at eldre tekster blir modernisert slik at de blir lettere tilgjengelig. Og i dette tilfellet kan nok en modernisering være avgjørende for at en ny generasjon kristne overhodet blir kjent med denne salmen, fordi den ellers står i fare for å bli glemt av mange. Men oversetterjobben må gjøres ordentlig.

I salmeboken møter vi teksten slik:

Hill deg, Frelser og forsoner!

Verden deg med torner kroner,

Du det ser jeg har i sinne

rosenkrans om kors å vinne

Gi meg dertil mot og hell

Salmen synges oftest i forbindelse med påske. Men den kan fint brukes også ellers i året. Den betoner Jesu frelsesverk i vårt sted, og er både solid teologisk forankret og dypt personlig.

Kjærligheten, hjertegløden

Sterkere var her enn døden

Du for vår skyld alt forsaker

Og i lydighet du smaker

Korsets død i alles sted

Uten en klar bevissthet om vårt eget behov for frelse, om vår egen syndighet, kan vi komme til å ta korset som en historisk selvfølge. Det er i seg selv en god grunn til å synge salmer som denne oftere enn på langfredag. Grundtvigs glade takknemlighet til Frelseren kommer tydelig til uttrykk i siste strofe:

Ja, jeg tror på korsets gåte

Gjør det, Frelser, av din nåde

Stå meg bi når fienden frister,

rekk meg hånd når øyet brister,

si: Vi går til Paradis!

I den nevnte Skywalk-versjonen dveler man ekstra ved det som i vår norske salmebok er salmens nest siste strofe. I en sekulariseringstid kan det være gode grunner for det.

For også blant kristne som kaller seg bibeltro, er det fare for at man i praksis lever i en slags spaltet virkelighet, hvor gudslivet og livet for øvrig eksisterer i to mer eller mindre adskilte univers. Noe av det sterkeste og vakreste med kristen tro ble synliggjort i inkarnasjonen, da Gud ble menneske og slik demonstrerte hvordan skillet mellom disse to er brutt. Det kan gi både trøst og håp i utfordrende tider.

Du som har deg selv meg givet,

la i deg meg elske livet,

så for deg kun hjertet banker,

så kun du i mine tanker

er den dype sammenheng.