Synes misjonærårene var tunge og mørke

– Hva svarer du når folk spør deg: Hvorfor er du kristen?

– Det å beskrive Gud er vanskelig. Hvordan Gud ser ut er ikke så interessant. Det som er viktig er at han er til - eksisterer. Dernest er det viktig å kunne beskrive Guds vesen. Beretningen om den bortkomne sønn i Lukas 15 gir en beskrivelse av Guds kjærlige og nådige vesen.

– Hvordan vil du beskrive Gud?

– Det å beskrive Gud er vanskelig, og jeg er litt usikker på hvor viktig det er å beskrive Guds utseende. Det er derimot viktig å beskrive Guds vesen. Gud er. Han er en realitet. Beretningen om den bortkomne sønn i Lukas 15 gir en beskrivelse av Guds kjærlige og nådige vesen.

– Er det noen personer som har vært viktige for troen din?

– Det er ganske mange. Hvis jeg skal nevne to, så må det bli to pastorer i Haugesund hvor jeg vokste opp, Geir Johannessen og Steinar Winje. De var begge vært viktig for meg og min tro. De var begeistret for mennesker og for Jesus og var ufattelig varme personer. Å bli sett og fulgt opp av dem betydde mye for meg.

– Har det vært noen hendelser som særlig har formet deg som kristen?

– Fra 1994 til 2006 var vi misjonærer i Japan. Der opplevde jeg perioder hvor jeg slet med åndelig utilfredshet. Menigheten jeg tjenestegjorde i besto av fine folk, men det opplevdes som et ørkenlandskap åndelig sett. Da jeg kom tilbake til Norge, så jeg på disse årene som tunge og mørke år. Det var ikke før en del år senere det plutselig gikk opp for meg at årene hadde formet meg positivt. Det ble en viktig åndelig reise. Det å stå i kriser, og ikke bare løpe videre, kan ha stor verdi for ens personlige utvikling.

– Hva er det som kan få deg til å tvile?

– Min opplevelse er at tvilen på Gud avtar med årene. Jeg har derimot tvilt mye på meg selv opp gjennom. Livserfaringen min forteller meg at Gud er der uansett om jeg ser det eller erkjenner det nå.

– Hva gjør du da?

– For meg er troen en gave. Jeg opplever at Gud gir meg tro og jeg velger å ta i mot den. Da kan jeg også tro på meg selv, at Gud har gitt meg det jeg trenger, også i maktesløsheten.

– Hva betyr det kristne fellesskapet for deg?

– Det er en del av hele livet. Fellesskapet har formet meg, vist meg raushet og oppdratt meg på mange måter. Det har gitt livet mening, og vi kan bære hverandre til Jesus når vi ikke klarer det selv.

– Hva må til for at du skal kjenne deg hjemme i et kristent fellesskap?

– Vi har tre verdier i Misjonskirken Norge: Rotfestet, raus og relevant. De verdiene setter jeg høyt, uavhengig av om jeg er en del av Misjonskirken. De må prege fellesskapet: At vi skal være rotfestet i Guds ord, rause i møte med andres livserfaringer og relevante slik at vi snakker et språk som treffer mennesker i vår tid.

– Hvilke bøker har formet deg og hvorfor?

– En av de viktigste bøkene jeg har lest er «The Divine Conspiracy» av Dallas Willard. Den går gjennom Bergprekenen og var med på å forme min teologi og forståelse av Gud som nådig.

– Har du et bibelvers du stadig kommer tilbake til?

– «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn», sier Salmenes bok kapittel 37, vers 5. Det handler om troen på at Gud er med uansett. Jeg ber om at jeg klarer å legge livet i Guds hender og stole på at han har kontroll.

– Hva ville du sagt til en venn som ikke tror at Gud finnes?

– Jeg er ikke sikker på om jeg ville overøst vennen min med masse ord, apologetikk og trosforsvar. Jeg har en grunnleggende tro på at Gud er nær ethvert menneske og at han jobber med dem. Jeg ville lyttet til dem og prøvd å finne spor av hva Gud gjør i personens liv og spilt på lag med det Gud allerede var i gang med.

– Kan du dele en erfaring som styrket troen din?

– Å møte kristne i andre verdensdeler har gjort noe med troen min. Troen min ble særlig styrket da jeg fikk høre vitnesbyrdene i kirken i Kongo-Brazzaville. De opplevde at Gud var med dem gjennom borgerkrigene på nittitallet. Kirkepresidenten fortalte hvordan situasjonen i Kongo lignet på historien om Elia i 1. Kongebok 19. Der sover profeten under et tre og får mat fra Gud. Deretter går han opp til Guds fjell. Slik ga Gud Kongo mat slik at de klarte å bevege seg gjennom de vanskelige årene under borgerkrigene. De stiller ikke spørsmål om hvor Gud var i de tidene. I stedet legger de vekt på at de kom seg gjennom nettopp fordi Gud var der og sørget for dem.

– Hva gjør du for å vokse i troen?

– Fjellvettreglene sier at man skal lytte til erfarne fjellfolk. I mitt åndelige liv lytter jeg til mennesker som har gått foran meg. Det gjelder ikke bare eldre, men også alle med erfaring. I tillegg ber jeg, studerer Guds ord og teologi og er stille og lytter til Gud.

– Når ber du?

– Jeg forsøker å begynne hver dag med bønnestund om morgenen. I tillegg er bønn en flytende samtale med Gud gjennom hele dagen. For meg handler bønn like mye om å lytte til Gud som å snakke selv. Jeg har jo behov for å si noe til Gud, men jeg tror også at Gud ønsker å si noe til meg. Da stiller jeg meg åpen for det. Det er en viktig del av bønnelivet for meg.

– Hva ber du om?

– Jeg ber fremfor alt at Guds vilje skal skje i livet mitt og at jeg skal bli formet av ham. I tillegg ber jeg for familie og venner, kirken jeg leder, de som lider og har det vondt og andre aktuelle saker som dukker opp.