Syntes oppstandelsen virket umulig. Så hørte Hanna (22) et foredrag på folkehøyskolen

22-åringen beskriver seg selv om et lidenskapelig menneske. Når hun først går inn for noe, gir hun alt.

Hanna Dormagen har delt vitnesbyrdet sitt i boka «Omvendt», som er utgitt av Norges Kristelige Studentlag. Den inneholder sju historier om mennesker som har gått fra skepsis til kristen tro.

Selv har den unge studenten engasjert seg i det kristne studentlaget ved Universitetet i Oslo. Der studerer hun italiensk og idéhistorie.

– Akkurat nå er det lav aktivitet på grunn av korona. Vi har fortsatt styremøter, men mange arrangement blir avlyst.

– Hva savner du?

– Friheten til å kunne besøke hvem jeg vil og spontaniteten til å foreta seg morsomme ting uten å tenke på om det er lovlig eller forsvarlig. Jeg savner også muligheten til å være i kontakt med mange mennesker.

– Min tro

Dormagen forteller at hun alltid har trodd på Guds eksistens, men tanken på at det var mulig å ha en relasjon til Ham, var noe som vokste fram etter hvert.

– Jeg har alltid vært opptatt av kristne verdier, og det var viktig for meg med kristen konfirmasjon, innleder hun, før hun hopper videre til året på folkehøgskolen da hun tok en bestemmelse om å tro.

Valgte å tro

Dormagen forteller at det var et foredrag med apologeten Bjørn Are Davidsen som åpnet veien for å tro.

I en kristendomstime på Nordfjord folkehøgskole i Vestland snakket Davidsen om ett av sine favorittema: tro og vitenskap.

Dormhagen husker at Davidsen viste til ulike historiske begivenheter som hadde skjedd før og etter Jesu oppstandelse.

– Davidsen kommenterte at han oppfattet oppstandelsen som en plausibel forklaring på hva som hadde skjedd med Jesus rent historisk.

Hun husker at undervisningen utløste en kjedereaksjon av tanker som til slutt førte til at hun selv valgte å tro.

– Hva handlet den kjedereaksjonen om?

– Det var en pågående prosess med mange avveininger som dreide seg om det ondes problem, Bibelens rolle og hvordan Gud kunne være den samme både i GT og i NT.

– Hvis jeg først skulle tro, så måtte jeg «kjøpe hele pakka», konkluderer hun.

– Like oppmuntrende hver gang

Apologeten Bjørn Are Davidsen synes det er oppmuntrende å høre at et foredrag om tro og vitenskap kunne bidra til at Dormhagen ble kristen.

– Jeg tror det er litt undervurdert hvor mange som faktisk påvirkes til å tenke over om det å bli kristen kan være en god ting basert på slike foredrag. Flere har kontaktet meg for å fortelle at de har kommet til tro. Det er like oppmuntrende hver gang, sier han.

– Er oppstandelsen et vanlig hinder for å tro?

– Oppstandelsen er en av grunnene til at jeg tror, og det er et viktig grunnlag for å være kristen. Samtidig er det sånn at mange oppfatter Jesu oppstandelse som for utrolig, og folk kan spørre meg om de må tro på oppstandelsen for å være kristen.

Davidsen understreker at det er viktig å se på oppstandelsen som det som skiller kristen tro fra andre religioner.

– Hvis det å være kristen har mer sannhet ved seg enn andre religioner, så er Jesu oppstandelse det som spesielt skiller kristen tro fra andre trosretninger. Den har det unike ved seg at man kan undersøke, vurdere og reflektere over om historiene i Bibelen er sanne. Det ble avgjørende for meg da jeg ble kristen. Tro kommer ikke av argumenter, men det kan gi grunnlag for å ta steg i tro.

Tro, ikke vite

Slik ble det også for Dormagen. Etter å ha hørt Davidsen i kristendomstiden på folkehøgskolen, anså hun oppstandelsen som mulig.

– Straks ga det grunnlag for å tro, men ikke vite, legger hun til.

– Kan du tro med fornuften?

– Informasjonsflyten i dag er jo helt ekstrem, og selv var jeg litt naiv, for jeg tenkte at hvis jeg bare leste nok artikler om Jesus, så ville jeg finne sannheten. Men det fins så mange tolkninger. Å finne ut hva det å tro er, blir veldig personlig. Du må prøve å ta i betraktning det som er objektivt sant, men du kommer ikke utenom den subjektive erfaringen.

– På folkehøgskolen tok du et standpunkt om å bli kristen. Hvordan opplevde du det?

– Det var veldig befriende og oppriktig.

Et skille

Dormagen beskriver det å aktivt tro som et skille mellom det livet hun hadde levd før og det livet hun startet på. Og hun opplevde et sterkt nærvær av Gud i det som skjedde.

Da hun fortalte om avgjørelsen til en venninne på folkehøgskolen, ble hun overrasket over hvor glad den andre ble.

– Jeg hadde jo snakket med mange kristne på folkehøgskolen. De virket så tvers igjennom gode. Måten de møtte meg på var «mindblowing», forteller hun.

– Hva skjer med troen når den blir utfordret?

– Hvis man er oppriktig og prøver å romme perspektivet som den andre kommer med, så kan det skape usikkerhet. Men etter å ha utsatt meg for andres meninger og perspektiv, har troen min blitt styrket, forteller Dormhagen.

Konsekvensene av tro

I starten opplevde Dormagen likevel at hun ikke helt passet inn i det hun tenkte var stereotypien av en kristen. Samtidig hadde hun et brennende ønske om å peke på Bibelen og Guds kjærlighet.

– Det første året som student brukte jeg mye tid til bibellesing. Det var tungt, men veldig interessant. Jeg startet i 1. Mosebok og leste gjennom hele boken. Heldigvis var jeg med i en bibelgruppe med bra folk som interesserte seg for dype samtaler og som jeg kunne undre meg sammen med. Konsekvensene av det å tro ble viktige for meg. Jeg hadde et brennende ønske om å følge i Jesu fotspor.

Vurderte å bli prest

På et tidspunkt vurderte hun til og med å bli prest.

– Jeg er en person som går fullt og helt inn for det jeg holder på med, og da tenkte jeg at løsningen måtte være å bli prest, for det er jo et yrke der man vier seg helt til Gud.

Da hun la vekk tanken etter en tid, opplevde 22-åringen nærmest at hun sviktet Gud.

– Hvis det var et kall og jeg ikke fulgte det, hva skjer da? spør hun.

I etterkant har hun landet på at det ikke fins en klar oppskrift for hvordan man skal følge et kall når man har en sterk lidenskap for Gud.

– Det fins flere måter å respondere på, og kanskje var det et godt valg å studere noe annet enn Gud, sier hun.

Nyåndelighet og yoga gav henne ikke svar på det hun lurte på

Er bedre trent enn da han var 40, men gruer seg til å bli 805 over 75