Talsmannen der oppe

Fra barneårene husker jeg vitnemøter der en eldre mann ofte siterte følgende fra Fil 2,1: «Er det da noen trøst i Kristus …» Han leste setningen som et spørsmål – og svarte etter en kunstpause: «Ja.»

Kanskje hadde vi nettopp sunget Lina Sandells åpningssang: «O, Jesus, åpne du mitt øye». Der handler vers to nettopp om trøsten i Kristus:

«Jeg har en bror som ved Guds side

vet om min sak og ber for meg.

Jeg har en nådestrøm så vide

som himlens hvelving strekker seg.»

Han som vitnet, brukte kanskje ikke så velvalgte ord som Lina Sandell. Men i sak slo han en kraftig strek under hennes store glede: Han som sitter i himmelen, er min bror. Ja, han er min forsvarsadvokat. Han er min talsmann der oppe. Han fører min sak. Han ber for meg.

«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld» (Hebr 9,24).

I den versjonen av Sandell-sangen han brukte, het det om Jesus at han «alltid treder fram for meg». For en trøst! Han er min forsvarer og forbeder også når problemet er mine fall og nederlag. Han har selv tatt seg av saken og gjort opp for meg.

Den nådestrømmen «jeg har», er like vid som himmelhvelvingen. I mørke stunder er dette min største trøst.