Teolog følger Olav den helliges drapsmann på pilegrimsreise

Årets tusenårsjubileum for kristenretten gjør at Olav den hellige får ekstra oppmerksomhet. Det var denne kongen som ifølge Snorre fikk tinget på Moster til å innføre disse bestemmelsene i 1024.

Bare seks år senere falt Olav under slaget på Stiklestad. Og en av dem som tok «Norges evige konge» av dage, var vikinghøvdingen Tore Hund.

– Det er lite vi vet om ham, men Snorre forteller at han etterpå dro på pilegrimsreise, forteller teolog, forfatter og kunstner Heidi Frich Andersen

Oppdaget vikinghistorie

Andersen er ute med romanen «Men utenfor er hundene» på Lunde forlag. Hun har interessert seg for historie helt siden tenårene og har senere jobbet mye faglig med kirkehistorie.

Da hun ble sokneprest i Sømna på Helgelandskysten i 2019, ble hun klar over hvor mye vikinghistorie som finnes både der og langs hele kysten.

– Jeg har vikinggraver rett utenfor vinduet, forteller Andersen, som nettopp er blitt pensjonist.

Viser fram kristen arv

I menighetsrådet tok hun opp muligheten for å gjøre mer ut av den rike arven de har rundt seg. Et konkret resultat var å arrangere en middelalderfestival i forbindelse med olsok. En annen var at hun fikk i oppdrag å skrive et skuespill om helligkåringen av Olav.

– Den skjedde uvanlig fort, bare et år etter at han var død, påpeker Andersen.

Planen var at skuespillet skulle settes opp nå i sommer, blant annet i samarbeid med Bodø 2024, som har ansvar for byens status i år som europeisk kulturhovedstad.

Av praktiske hensyn er oppføringen utsatt til vinteren.

Indre omvendelse

Dypdykket i faglige og skjønnlitterære kilder om denne perioden i norsk historie førte til at teologen begynte å skrive den nevnte romanen.

Den knappe omtalen av Tore Hund hos Snorre Sturlason gjorde henne nysgjerrig på hva som kunne skjedd med vikinghøvdingen.

– Romanen utforsker hvordan han kan ha opplevd en indre omvendelse og hans prosess for å forstå mer av kristendommen, sier Andersen.

Det finnes mange kilder fra middelalder om pilegrimer og deres reiser. Med dette som grunnlag synes hun det har vært spennende å spekulere over både hans indre og ytre reise.

Reise for renselse

Det ytre målet er Jerusalem, som det ofte var for pilegrimsreisende på denne tiden. Reiseruten går via England, Spania og Konstantinopel.

– Underveis i fortellingen reflekterer han over en del av det som er skjedd i Norge, sier Andersen.

– Hva var formålet med å dra på pilegrimsreise?

– Et av målene var renselse for sjelen og helbredelse for kroppen. På denne tiden var det heller ikke alle som var døpt, og for noen kunne det være et mål, forklarer teologen.

Del av felleskristen kultur

Romanen tar opp det store kulturskiftet som kristningen innebar.

– Norge ble del av den europeiske felleskristne kulturen. Olav samler landet om et felles lovverk og en felles ideologi, sier Andersen.

Hun mener det knapt er mulig å overvurdere hvor dyptgripende endringene var. Norge gikk fra å være et samfunn basert på ætt og hevn, til et land med lov og rett, opprettholdt av kongen.

– Noen tror at Norge ble kristnet i slaget på Stiklestad, men landet var i stor grad kristnet lenge før. På Vestlandet finnes kors som kan være helt fra 700- eller 800-tallet, sier hun.

Irritert av fordommer

Kristenretten er ikke tema i boken, men forfatteren skriver mye om kristningen i et større perspektiv.

– Dessverre lærer barn altfor lite om historie på skolen. Mange av oppfatningene om kristningen er historieløse. Da kristendommen kom til Norge, var det fordi folket ønsket den. Kristningen med sverd var bare en bitteliten del av det som skjedde, sier Andersen.

Hun mener oppfatningen av sverdmisjon er preget av klisjér og fordommer.

– Jeg blir litt irritert når jeg leser en del av det som skrives om vikingtiden i dag. Det er om å gjøre å rakke ned på prestene, kirken og kristendommen. Og det er om å gjøre å skryte av åsatroen, sier teologen.

Hun etterlyser kritisk refleksjon over hvor voldelig og undertrykkende den gamle ættekulturen og norrøne religionen var var. Og hun savner erkjennelse av hvilken betydning kristendommen fikk for blant annet forståelsen av menneskeverd og rettsvern.

– Vi var en gang et kristent land. Nå er vi i ferd med å bli avkristnet. Det er viktig å tenke gjennom hva kristendommen har betydd positivt for Norge.

Inspirert av Undset

Gjennom livet har Heidi Frich Andersen skrevet mange prekener og faglige tekster. Hun har opplevd det forfriskende å skrive skjønnlitterært.

– Jeg har savnet å gjøre noe sånt og få slå meg litt løs, sier hun.

Samtidig er hun takknemlig for den faglige bakgrunnen som gjør at hun har kjennskap til tiden hun skriver om.

– Det er veldig krevende. Man må vite om mat, klær, reisemåter, politiske forhold og så videre. Men jeg vil hevde at jeg har mitt på det tørre når det gjelder historisk bakgrunn, sier hun.

Forfattere som Sigrid Undset og Vera Henriksen har vært forbilder. Hun synes disse på en helt annen måte enn mange forfattere som har skrevet historiske romaner om vikingtiden, reflekterer over kristendommens betydning for å skape norsk kultur.

Tett på Tore Hund

Forlagsredaktør Andreas Kristiansen i Forlagshuset Lunde registrerer at det er populært med stoff fra vikingtiden nå, blant annet på grunn av tusenårsjubileet for kristenretten.

– Andersen legger romanen akkurat til tiden for brytningen mellom åsatro og Kvitekrist. En roman kan formidle det på en mye nærere måte enn en fagbok, mener Kristiansen.

Forlagsredaktøren synes forfatteren har lykkes med å leve seg inn i livet til Tore Hund og viser stor kjennskap til hans samtid. Han synes boken også gir levende skildringer av Europa for tusen år siden, i et korthugget og «vikingaktig» språk.

– Du smaker, føler og er nærmest inne i hodet til hovedpersonen, sier han.