Teolog mener Bibelen selv rydder opp i egne feil: – Jeg er bokstavtro

– At det er Gud som befaler krig og ofringen av Isak, det er det som gjør det vanskelig, sier Magnar Kartveit.

Han er pensjonert professor, såkalt emeritus, tilknyttet VID vitenskapelige høyskole i Stavanger (tidligere Misjonshøyskolen).

Hadde dette vært en hvilken som helst annen form for litteratur, ville ikke leseren blitt stilt ovenfor det samme problemet. Men nettopp at Bibelen presenterer seg som Guds ord – at boken må forstås som guddommelig tekst, samtidig som Bibelen selv ikke tar avstand fra gudebefalt krig og ofringer, er et problem, mener Kartveit.

Dette problemet er teologen blitt presentert mange ganger. Nå er det blitt en bok.

Tidligere i år ga han ut «Gud, pest og plage», en bok om Bibelens, og særlig Det gamle testamentets, vanskelige tekster.

Forkaster troen

Kartveit har møtt mange som opplever de såkalte helligkrigene i Det gamle testamente som krevende.

«Josvas bok må ut av Bibelen. Den er så full av guddommelig vold at vi ikke kan ha den», har han hørt noen si.

– Det er én måte å reagere på. En annen å forkaste hele troen, sier Kartveit.

Selv håper han å vise en annen vei.

– Jeg håper alle disse reaksjonene kan få en ny omdreining ved hjelp av denne metoden – å se at Bibelen selv har sett vanskene og endret dem. Kanskje ikke alle, men mange av de store utfordringene har fått løsninger, sier Kartveit.

Et bibelsk svar

I boken prøver Kartveit å gi et mulig svar på hvordan kristne kan forholde seg til de vanskelige tekstene.

Og svaret han gir, er ikke et hvilket som helst svar.

– Dette er Bibelens måte å lese seg selv på. Det er et hint til oss om hvordan vi også kan lese Bibelen, forklarer professoren.

Essensen i Kartveits metode – den han selv kaller «den bibelske metoden» – er at Bibelen selv anerkjenner tekstene som problematiske, og forsøker å rette opp tidligere uheldig teologi gjennom senere fortolkninger.

Hellig krig

I femte mosebok kan man lese om hvordan Gud gjennom Moses forteller hvordan folket skal gå fram for å utrydde de andre folkeslagene i Kanaans land.

Grunnen til at de skal utslettes er for å innfri landløftet som Abraham hadde fått, og for at israelittene ikke skal bli fristet til å ta til seg andre guder.

Denne guddommelige krigføringen er problematisk, mener Kartveit.

I Josvas bok kan man lese om hvordan krigføringen angivelig skal ha skjedd. Men Bibelen inneholder flere, sprikende fortellinger.

Da vi første gang leser om Israels krig mot byen Jeriko, kan man lese om hvordan folket marsjerte sju ganger rundt byen før muren falt og alle Jerikos innbyggere ble drept.

I slutten av den samme boken fremstilles krigen på en annen måte, derimot, påpeker Kartveit. Der er det Jeriko som går til krig mot Israel, og Israel utøver forsvarskrig.

– Det er en mer forståelig krigføring, sier professoren.

Korrigering

Deretter kan man lese om krigene i Dommernes bok. Der er det akkurat som om ingen ting har skjedd, forklarer Kartveit. Israels stammer erobrer land, som allerede var inntatt av Josva.

– Det er uenighet om historiske forhold. Og de bibelske forfatterne har latt begge tekstene stå, side om side.

Teologisk sett innebærer det at den guddommelige krigføringen i Josva er erstattet med en mer menneskelig krigføring i Dommerne.

– Historien er blitt korrigert.

Fjernet

I Krønikebøkene kan man vitne enda et sprikende perspektiv.

– Du finner ingen ting av hellig krigføring der.

Her fremstilles det som at Israel har oppholdt seg kontinuerlig i landet siden Adam.

– Det står ingenting om at patriarkene kom fra øst eller noe om Egypt og erobringene er helt borte.

I profetlitteraturen finnes det også flere fredstekster, som profetien om fredsfyrsten i Jesaja.

– Slike tekster kan leses som et uttrykk for opposisjon mot hellig krig.

En stor pedagog

– Hvordan skal vi forstå endringene?

– Forfatterne og teologene den gangen måtte desperat ha en forklaring på hvorfor de ikke klarte å utrydde kanaaneerne. De måtte finne andre løsninger, som at de skulle leve med kanaaneerne som en konstant fristelse.

– Var den første fremstillingen i Josva feil?

– Den var foreløpig, men det visste ikke forfatterne.

– Jeg tror alle som mottok inspirasjon og skrev var i den alle beste tro. Det har blitt stående i Bibelen. Vi kan si at det er en stor pedagog som står bak.

Handler ikke om synd

Kartveits metode for å hanskes med helligkrigene, er å se at Bibelen selv anerkjente tekstene som problematiske.

Et annet løsningsforslag som har vært populært, særlig i trosforsvarsmiljøet, er et forsøk på å rettferdiggjøre krigen.

Gjerne gjennom å vise til folkeslagenes syndighet. Et slikt syn kan finne støtte i bibelvers som femte mosebok kapittel 9 vers 4.

Kartveit er lite overbevist av denne metoden.

– Det er fristende å si at det er en flukt for å unngå problemet.

Bokstavtro

Fra oppveksten lærte Kartveit at Bibelen var ufeilbarlig, og at alle tekstene måtte stemme overens innbyrdes. Om det ikke gjorde det, kunne korthuset rase.

– Istedenfor å ha en tanke om at Bibelen er et sluttet system, som matematikk, kan man åpne seg for hvordan Bibelen faktisk ser ut, sier Kartveit.

I likhet med sine trosfeller i oppveksten, leser også Kartveit Bibelen bokstavelig, forklarer han.

Noen kan falle for fristelsen om å åndeliggjøre helligkrigene. Det tillater ikke Kartveit seg. Står det krig, er det krig det handler om. Ikke en åndelig krig eller andre unnvikelser, mener han.

– Men du er ikke bokstavtro?

– Jo, jeg er virkelig bokstavtro. Det er jeg som virkelig leser som det står. Også når det butter imot.

Lever med uenighet

Mens det i kristen tradisjon tidlig vokste fram et behov for en autoritativ tolkning, har uenigheter vært mer akseptert i jødedommen.

I Mishna, en av jødedommens viktigste tekster, kan man lese tre rabbineres vidt forskjellige syn stå side om side. Det lever jødene godt med, forklarer professoren.

Bibelen selv mener Kartveit er mer i tråd med den jødiske tradisjonen.

– Peter og Paulus er ikke enige. De begynte der. Så tidlig. Og vi har fire forskjellige evangelier.

– Hvordan kunne Krønikebøkene komme inn i Bibelen? De er helt forskjellige. Likevel får de stå side om side med andre fremstillinger.

Mottakelsen

Siden boken kom ut i april, har Kartveit allerede høstet gode tilbakemeldinger fra trossøsken.

– Det er folk med en fot innenfor troen og en fot utenfor som allerede har oppdaget boken, og sett at her er det hjelp og ideer de kan ta til seg.

– Man trenger ikke forkaste alt på grunn av de vanskelige teksten. Istedenfor kan man se at det er indre arbeidsmetoder i Bibelen som man kan tilegne seg. Det tror jeg har blitt til lettelse og hjelp til folk allerede, sier Magnar Kartveit.