Terje Kleppe har lært tusenvis å synge gospel: – Kjempet min egen indre kamp

Han sitter seg bak det sorte flygelet.

Fingrene treffer tangentene.

Han lukker øynene og beveger hodet frem og tilbake.

Det er bare to uker til den første konserten.

Terje Kleppe er en av Norges mest erfarne gospelkor-dirigenter. I snart 50 år har han inspirert mennesker til å synge ut det glade budskapet.

Men på innsiden har han kjempet en kamp.

Slo ned som en bombe

Dagen møter Kleppe i et åpenhjertig intervju i hans hjem på Nesttun i Bergen.

Han ser tilbake på øyeblikket som tente gnisten til hans livskall.

– Jeg var 16 år gammel og stod foran disken i den kristne bokhandelen på Stord, forteller Kleppe.

Året var 1976 og den amerikanske gospelsangeren Andraè Crouch hadde nylig vunnet Grammy for låten «Take Me Back».

Gospelen var i ferd med å bli det neste store innen kristen musikk og den unge Kleppe var i ferd med å bli helfrelst.

Damen bak disken satte LP-en på.

– Jeg husker den låten. Wow. Den første akkorden slo ned som en bombe i meg. Musikken var veldig melodiøs og de enkle tekstene, hadde dype sannheter.

16-åringen fra Stord hadde fått sitt første, store forbilde.

Og snart skulle han få følge i fotsporene til den moderne gospelartistens far, Andraè Crouch.

– Naiv og uten erfaring

For på Vestlands-øya var det nemlig et kor som holdt til i det nedlagte fengselet.

Dirigenten hadde nettopp sluttet og Kleppe ble spurt om å overta.

Han kan ennå ikke helt skjønne hvorfor han, som en 16 år gammel tenåring, ble bedt om å dirigere et stort gospel-kor.

– Jeg var naiv og uten erfaring, men jeg sa ja.

Det viste seg at Kleppe hadde talent. Han var dessuten god til å lese noter etter å ha spilt i korps siden han var tolv år gammel.

– Gulvet svaiet

Nå skulle koret Sing Sing, oppkalt etter et beryktet amerikansk fengsel, spille gospel i Andraè Crouch-stil.

– Jeg husker at gulvet svaiet. Det var fantastisk, et kjempemiljø, utrolig stort.

– Du var jo kanskje den mest sentrale lederen i dette miljøet i så ung alder. Hvordan føltes det?

– Jeg tenkte ikke så mye på at jeg var leder. Jeg var jo bare en i gjengen og ble behandlet deretter.

Da Kleppe takket for seg for å dra i militæret som 19-åring, talte koret over 100 medlemmer.

Endret kurs

Selv om gospelen og kor-miljøet hadde tatt Kleppe med storm, hadde han ingen planer om å gjøre sin nyvunne kjærlighet om til karriere.

– Jeg var realist og skulle bli ingeniør.

Men etter militæret fikk han tips om at det var mulig å studere musikk som en del av lærerutdanningen i Bergen.

Kleppe snudde.

Han skulle si ja til sin musikalske kjærlighet, men lovet seg selv å holde en lav profil da han ankom Vestlandets hovedstad.

Poppet opp over alt

Den lave profilen holdt bare i noen få dager. For i Bergen møtte han en som kjente ham igjen fra hjemstedet.

Han ba Kleppe innstendig om å ta over Gospel Bergen, som hadde mistet dirigenten sin og vurderte å legge ned.

Nok en gang, sa han ja og endte opp med å dirigere koret de neste 12 årene.

Den nye gospelen, såkalt «contemporary gospel», var i ferd med å bli det kanskje viktigste trekkplasteret for unge i menigheter og bedehus over hele Norge.

Grupper som TVERS, Børud-gjengen og Frisk luft inspirerte mange.

Overalt poppet det opp lokale gospelkor som var åpne for alle, nesten uansett hvilken sangstemme man hadde.

Telefon fra Rune Larsen

Kleppe ledet Gospel Bergen, men begynte etter hvert å få en ny lengsel.

Han ville lede et kor, bestående av «profesjonelle» sangere.

Men ideen hadde ikke bare blitt født i Kleppes sinn. For i 1988 etablerte Tore W. Aas Oslo Gospel Choir.

Det som fikk Kleppe til å våge å kaste seg ut i drømmen, var en telefon fra Rune Larsen.

– Rune Larsen ringte meg og spurte om jeg kunne samle et kor som skulle synge sammen med ham og Carola i Grieghallen.

Nå var Kleppe klar.

Over 100 sangere stilte på audition for å bli med i den nye koret.

Etter en nøye utsiling, stod dirigenten igjen med 30 sangere.

I 1993 ble GospelCompagniet startet og hadde sin premiere i en fullsatt Grieghallen like før jul. Det ble en flygende start.

– Jeg husker Carola hele tiden sa: «Øsa på, øsa på».

Gospel for alle

Konserten skapte mersmak, men da hverdagen begynte skulle den erstattes av en bismak for noen av kormedlemmene.

Kleppe hadde stilt høye krav til at kormedlemmene fanget gospel-stilen, at de kunne synge rent og gjerne legge på andrestemmer.

Men han hadde ikke stilt spørsmål om kristen tro.

– Min ide var at gospel kunne synges av alle, man trengte ikke å være en kristen.

Det viste seg at snart at Kleppes rause inntak skulle skape betydelige utskiftninger i koret.

For etter andakter og bønn, som var en naturlig del av en korøvelse, fant flere av medlemmene ut at dette kanskje ikke helt var for dem likevel.

Fylte puben

I 1996 kom korets første album, Spirit Come, med nesten bare egne låter.

Det var et svært prosjekt, etterfulgt av turnéer og intervju i NRK og TV2.

En av dem som sang i koret var Jørgen Thue, som senere skulle bli manager for Ylvis-brødrene.

– Han var opptatt av at vi måtte komme oss ut, så vi booket Rockefeller i Oslo og Maxime i Bergen. Det ble fulle hus og utleierne sa at de hadde aldri solgt så mye cola, ler Kleppe.

I 2016 ga koret ut en trippel-utgivelse som samlet julesanger, salmer og egne gospel-låter. Prosjektet gikk over flere år.

Men etter en rekke konserter, utgivelser og show med kjente artister som Rune Larsen og Tor Endresen, begynte Terje Kleppe å kjenne på en nagende følelse i sjelen.

– Jeg lengtet etter fred, sier Kleppe.

Den indre kampen

I flere år kjempet gospel-dirigenten med sin egne indre uro.

På utsiden kunne man se ham foran hundrevis av tilhørere og sangere, energisk og inspirerende.

Men på innsiden lengtet han etter at uroen skulle forsvinne. At han skulle få fred.

Så våknet Terje Kleppe en morgen og kunne ikke bevege seg. En prolaps i ryggen gjorde at han bare ble liggende på sofaen hjemme.

Han kunne ikke dirigere kor, ikke gå på jobb eller spille piano.

– Jeg har vært en sånn person som aldri kunne stå i ro, det var alltid noe som gikk i meg. Jeg var en urolig type, en rastløs sjel, sier Kleppe.

Nå hadde han ikke noe valg. Han måtte være i ro.

En ny lengsel

Da Kleppe ble liggende og se i taket, kjente han på en ny lengsel.

– Jeg ønsket at jeg kunne få fred, ikke den fred som verden gir, men den fred som bare Jesus kan gi, sier han og siterer Jesu ord fra Johannes evangeliet.

Han lengtet ikke lenger etter en ny energisk og hurtig gospel-låt, men etter en messe.

Han skulle skrive en messe og den skulle få navnet «fred».

– For det var hva jeg lengtet etter.

Nye toner

Etter noen uker, kunne Kleppe bevege seg bort til pianoet.

Nok en gang satt han seg ned. Men nå var tonene nye.

– Jeg fant tekster fra ulike messer og satte dem sammen. Så kom melodiene til meg, og de kom ganske lett, forteller Kleppe.

Sangerne i GospelCompagniet ble overrasket da de fikk det nye materialet.

Kleppes gospel hadde fått en ny melodi.

– Jeg er bare et redskap og har prøvd å uttrykke deg jeg føler og håper. Mitt ønske og mitt håp er at andre skal få oppleve den freden Jesus lovet oss, sier han.

27. januar har GospelCompagniet premiere på den musikalske messen fred i Frikirken i Bergen.