Tilgivelse må ikke forveksles med blanke ark
Pinsebevegelsen fikk med innlemmelsen av Sentermenigheten en lei sak i fanget. Nå må avhopperne tas på ytterste alvor.
«Manipulasjon og maktspråk er alltid uakseptable virkemidler» ble det slått fast, og ansvaret for de feilene som begås «ligger alltid hos lederskapet».
To dager senere sto Ole Bjørn og Raymond Urne fram i Korsets Seier og ba om unnskyldning for den privatlivsinvaderende ukulturen de hadde lagt opp til i Sentermenigheten i Asker på 90- og 00-tallet.
Annonse
Kjente fortellinger
For 10-15 år siden begynte et ikke ubetydelig antall tidligere medlemmer av Sentermenigheten å frekventere Sub Church, menigheten jeg fremdeles går i.
Som en av lederne i Sub Church burde jeg allerede da ropt varsko, den gangen jeg første gang begynte å høre historiene om manipulasjon og maktovergrep.
Ikke lenge etter, som medlem av pastorringen i Oslo, ble jeg gjort oppmerksom på avisoppslag i Asker og Bærum budstikke, med omtrent de samme fortellingene. Den gang nektet Ole Bjørn Urne på alle påstandene. Også da burde jeg tatt affære, men jeg gjorde det ikke. Det beklager jeg.
Siden noen av de de problematiske historiene rundt Sentermenigheten har vært kjent, var det overraskende at menigheten ble tatt inn i pinsebevegelsen, uten noen form for kommentarer knyttet til påstandene om manipulasjon og maktmisbruk, og jeg vet at for mange av de tidligere medlemmene opplevdes denne innlemmelsen som et nytt slag i ansiktet.
Savner konkrete tiltak
Lederrådet skriver videre i uttalelsen at de «håper å ikke gjøre de samme feilene om igjen». Dette var en merkelig vag formulering. Jeg er sikker på at Lederrådet gjør mer enn bare å håpe. Jeg regner med det jobbes strategisk og for å forebygge dette. I tilfellet Sentermenigheten forventer jeg at det nå gjøres tiltak for å komme til bunns i hva som faktisk har foregått. Spesialkompetente mennesker (Modum bad etc.) bør kobles inn i prosessen, ikke minst for de utsattes skyld.
Jeg tror også det trengs en instruks for håndtering av fremtidig varsling. Fristelsen til manipulasjon og maktmisbruk vil stadig stå for døren og banke der to eller tre er samlet. Det må derfor være enkelt og godt kjent hvordan man går fram for å varsle om kritikkverdige forhold
Fornyet tillit?
Far og sønn Urne har altså lagt seg paddeflate og bedt om unnskyldning. Det er flott. Kanskje kan det for noen av ofrene bidra til at indre sår får gro bedre, for enkelte kan det til og med bety starten på en forsoningsprosess. For de aller fleste er veien til forsoning lengre enn livet er langt. Men, for argumentets skyld, sett at alle de som har opplevd psykiske overgrep snart skulle gått oppreist videre i livet. Betyr det at pinsebevegelsen bør gi far og sønn Urne blanke ark?
Hva om det hadde vært snakk om fysiske overgrep? Sett at det ble avdekket at jeg som prest hadde brukt min posisjon til å innlede et seksuelt forhold til et menneske. Jeg kunne angret og bedt om unnskyldning, ja kanskje kunne kvinnen til og med tilgitt meg. Men jeg regner allikevel med at jeg (med rette) aldri ville fått tillit av mine overordnede til å fortsette i samme tjeneste i Kirken.
Annonse
Så hvorfor skulle det ikke være på samme måte når det kommer til psykiske overgrep? I tilfellet Sentermenigheten fortelles det om systematisk manipulasjon og psykiske overgrep over flere tiår, begått mot minst flere titalls mennesker.
Alvorlige psykiske plager
Et tidligere medlem delte på Facebooksiden min én av sine mange traumatiske opplevelser hun gjennomgikk i Sentermenigheten: «30 stykker som sitter i gruppe rundt deg og sier at det har kommet et mørke over livet ditt. At du er en kanal for en opprørsånd. At du må skynde deg å omvende deg, ellers kommer djevelen å ‹ta deg›. Alt dette fordi du stilte et teologisk spørsmål til ledelsen. Når du knekker, blir det fred. Du vet du ikke kan forlate menigheten, for da går du ut av Guds plan. Det eneste du vil er å følge Jesus. Du vet at en hver tanke som går imot Ole Bjørn er fra djevelen, for djevelen bare ønsker å splitte oss. Felleskapet er jo det som skal forandre verden.»
De langvarige psykiske skadene som tidligere medlemmer har slitt og sliter med står ikke tilbake for fysiske overgreps ettervirkninger. Mange har tunge psykiske plager og har gått til behandling i årevis. I følge tidligere medlemmer pågikk manipulasjonen for fullt på samme tid som Raymond Urne var ungdomspastor i Sentermenigheten.
Unnskyldning og forsoning er både flott og bibelsk, men må ikke forveksles med blanke ark og fargestifter tell. Tillit tar år å bygge opp og én dag å rive ned. I dette tilfellet har tilliten blitt revet ned gjennom år.
Manipulasjon og maktspråk «er alltid uakseptable virkemidler» og «ansvaret ligger alltid hos lederskapet». Slikt må man slå hardt ned på, sier man gjerne i fotballens verden. Og dommeren ville neppe vinket spillet videre.
Stian Kilde Aarebrot er Areopagosprest, forfatter, leder av Etter Kristus og søndagsskolelærer i Sub Church.
