Tilhører samme familie

Mange av oss har blitt kjent med kristne innvandrere. Deres forhistorie er nokså forskjellig fra vår. Kanskje flyktet de fra trusler og forfølgelser. Mange har mistet nære familiemedlemmer og venner. De kjenner av erfaring både «angiverangst og terror», slik Nordahl Grieg beskrev situasjonen her i landet i 1940. Nå er vi forskånet fra slike grusomme tilstander. 

Jo, de har mye i bagasjen som er fremmed for oss. De er utlendinger. Men vi har det viktigste felles med dem: Troen på Jesus. Jøden Paulus skrev en gang til noen fra andre folkegrupper – med en forhistorie helt forskjellig fra ham selv:

«For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv» (Ef 2,18–20).

Jødekristne og kristne fra andre folkeslag hadde adgang til samme Gud, erfarte den samme Hellige Ånd, var borgere av samme rike, søsken i samme familie, steiner i samme byggverk, plassert på samme grunnvoll.

Slik også med oss: Jeg og Amina fra Eritrea, Ali fra Iran, Anatolij fra Ukraina har mye mer felles enn det som skiller oss. 

I budskapet om Kristus.