To av fem kristne ber ikke
Synet på bønn i kristne miljøer er i endring, sier forskere.
To av fem medlemmer av Den norske kirke eller annet kristent kirkesamfunn har ikke bedt til høyere makter det siste året. Det viser en undersøkelse InFact har gjort for Dagen.
Det kan tyde på at bønn er i endring i de kristne miljøene, tror Hallgeir Elstad, studiedekan ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.
Annonse
– For disse kan det synes som om bønn har blitt mindre viktig. Den individuelle religiøsiteten blant de aktive troende er i endring, sier Elstad.
Les også: Halve Norge ber
Medvindsdager
I går skrev Dagen at halvparten av det norske folk har bedt til høyere makter det siste året. I Kristen-Norge er andelen bedende høyere, men ikke så høy som man kunne tro.
Fire av ti medlemmer i Den norske kirke har ikke bedt det siste året. To av ti i andre kristne trossamfunn har heller ikke bedt.
Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, peker på at troende som pleier sitt gudsforhold daglig gjør det «dels i takknemlighet for Guds nåde og godhet og dels i forbønn for sine nærmeste og for den verden vi lever i».
– Men i «medvindsdager» fristes også troende til å leve uten å be til Gud, sier Fjeld.
Ingrid Eskilt, førsteamanuesis ved Ansgar Teologiske Høgskole, peker på at det hos de fleste av oss er «et manglende samsvar mellom det vi bekjenner oss til og det vi gjør i hverdagen».
Annonse
– Dette gjelder vel også for dem som rent intellektuelt har en ikke-troende bekjennelse. I gitte situasjoner må selv selvhjulpne nordmenn innrømme at egne ressurser ikke strekker til i møte med virkelighetens krav.
Les også: To av fem frikirkelige leser ikke i Bibelen
Bønn mindre viktig
Les også: – Norge er en bønnefattig nasjon
Folk i frikirkene ber mer enn medlemmer av Den norske kirke. Men to av ti frikirkelige medlemmer har ikke bedt det siste året. Det overrasker ikke forskerne.
– Det kan nok være uttrykk for at forholdet til bønn endrer seg i de kristne miljøene, også de frikirkelige. Vi lever i en gjennomteknifisert og rasjonell, eller sekularisert, verden. Det kan få konsekvenser for visse sider ved religionen, som bønn, sier Hallgeir Elstad.
Han mener at spørreundersøkelsen tyder på at bønn har blitt mindre viktig for kristne.
– Det kan være interessant å følge opp dette i andre undersøkelse for å se om dette er en vedvarende trend, sier Elstad.
Annonse
Ingrid Eskilt er enig.
– Sekulariseringen påvirker i høy grad også kristne kirker og de troende. Kanskje vises dette særlig på det private planet, vi sekulariseres innenfra. Livet i Velferds-Norge går greit for oss troende også uten bønn og gudsinngrep, sier hun.
Selv om frikirkemedlemmer generelt er mer menighetsaktive, kan det være lett å miste sitt personlige engasjement for barn og barnebarn av dem som på et frivillig grunnlag har gått inn i frimenighetene.
– Unge familier hvor begge foreldre jobber og det aktive menighetsengasjementet på fritida i tillegg er høyt, kan det personlige gudslivet ofte bli salderingsposten, tror Eskilt.
Kan ikke arves
Kollega Bjørn Øyvind Fjeld peker på at det er vanskelig å måle hvem som ber mest.
– Men fravær av bønn et helt år vitner om at Gud ikke spiller noen stor rolle i hverdagen, til tross for medlemskap i en kristen kirke. Det må jo være en utfordring for alle kirker. At en av fem frikirkemedlemmer ikke har bedt det siste året forteller at det går an å være navnekristen, men leve som praktisk ateist, altså som om Gud ikke fantes, sier Fjeld.
Han understreker at begrepet «passivt medlemskap» derimot er et sammensatt fenomen.
Annonse
– Det vil ofte være en sammenheng mellom manglende personlig bønn og passivitet, men jeg har også møtt troende som i det ytre kan kategoriseres som passive, men som har en levende tro og et aktivt bønneliv, sier førstelektoren.
Fjeld påpeker at levende kristen tro og bønn neppe kan arves.
– Den må fødes og vekkes i hver nye generasjon. Det er en stor utfordring for alle norske kirker, særlig i en tid hvor folk flest har stor ytre trygghet. Men i livets sårbare grensesituasjoner vil sannsynligvis de fleste av oss rope til Gud. Da er det godt å kunne be i Jesu navn, sier førstelektoren.
