To brødre kristnet en kultur ved å trosse tanker om hellige språk

Den dag i dag skrives slaviske språk med det kyrilliske alfabetet. Det er oppkalt etter Kyrill som levde på 800-tallet. Han og broren Methodius kom fra Thessaloniki i dagens Hellas, men ble utsendt som misjonærer til dagens Tsjekkia.

– De er de to mest berømte misjonærene i den østlige kristenheten, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

I to episoder av podkasten «Ulest – kristne klassikere» blir livshistorien til de to brødrene og resultatene av innsatsen deres presentert.

– Kraftfullt vitnesbyrd

En av de store utfordringene med oppdraget var at det ikke fantes noe skriftspråk.

Kyrill, som var den yngste av brødrene, var et språkgeni. I helgenskriftet om ham står det at han viet seg til bønn, laget bokstaver og begynte å oversette evangeliet til språket.

– Vi forbinder gjerne det østlige Europa med kommunisme og ateisme, men i tusen år var dette en rik kristen kultur, sier Grosås.

Etter kommunismens fall i 1989 har flere blitt oppmerksomme på hvor viktige de ortodokse kirkene er for identiteten i mange østeuropeiske land.

– De to brødrenes historie er et kraftfullt vitnesbyrd om hva misjon kan være, sier Grosås.

Han peker på at de blant annet maktet å forene politiske motsetninger og bekrefte lokal kultur. Samtidig knyttet de denne kulturen til den verdensvide kirken.

Mislykkede misjonsforsøk

De to brødrene opererte i en periode preget av mye uro og politisk støy. For frankerne, som holdt til i dagens Tyskland og Frankrike, ble kristendommen et nyttig redskap for å bygge imperium både der og østover. Det innebar mye sverdmisjon.

Brødrene ble sendt til Moravia eller Mähren, som det heter på tysk. Ytre sett var området kristnet.

– Men misjonsforsøkene så langt hadde vært ganske mislykkede, forklarer førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Hedenske praksiser levde i beste velgående. Det var derfor den lokale kongen Rastislav hadde sendt bud til paven for å få misjonærer.

Solberg mener den tidligere misjonsinnsatsen ikke bare hadde feilet fordi den var kombinert med maktbruk, men også fordi den hadde foregått på latin. Det meste av befolkningen var ikke fortrolige med dette språket.

– Gang på gang i historien ser vi at hvis kristendom skal bli mer enn et kolonialt prosjekt, må den uttrykkes på et språk som er en del av kulturen, konstaterer William Grosås.

Oversatt i utgangspunktet

På 800-tallet hadde islam inntatt store områder i Midtøsten og Nord-Afrika, samt Spania og områder helt sør i dagens Frankrike. De to brødrene hadde vært i diskusjon med både jøder og muslimer om hva som kjennetegner kristen tro.

En av tingene de var bevisste på, var at kristendommen alltid må oversettes.

– I kristendommen finnes det ikke noe hellig språk slik man har det i islam, sier Peder Solberg.

Han viser til at Det nye testamente i seg selv er en oversettelse. Jesus og disiplene snakket arameisk, men de er gjengitt på gresk. Formen er til og med folkelig eller «vulgære» koiné-gresk, ikke den mer høystemte klassiske gresk.

Innvendinger mot oversettelse

Likevel hadde noen teologer utviklet en lære om at kristne bare kunne tilbe Gud på hebraisk, gresk og latin. Begrunnelsen var at det var disse språkene som var brukt på innskriften på Jesu kors.

Mot denne «trilingualismen» innvendte brødrene at Gud ikke kunne være begrenset til å forstå bare språkene som Pontius Pilatus kunne.

Brødrene reiste til paven i Roma for å få godkjent de første tekstene de hadde oversatt til slavisk. Disse tekstene var liturgier. Godkjenningen ble markert med at de ble brukt under gudstjenester i hovedkirkene i Roma.

Elsket som sitt eget

En av bekymringene man knyttet til å tillate bruk av flere språk, var at det ble vanskeligere å oppdage og stoppe vranglære. Grosås mener de to brødrenes store lærdom og dype hengivenhet var avgjørende for at paven viste dem tillit.

– De reiser til et annet land og elsker det som sitt eget, sier han.

Under oppholdet i Roma dør den sykelige Kyrill, men Methodius blir sendt tilbake til Moravia. Noe av det første som skjer, er at han blir fengslet og blir sittende inne i to år. Etter at paven får vite om fengslingen, blir han satt fri. Men fortsatt møter han massiv motstand lokalt og blir hindret i å feire liturgien på slavisk.

Skytshelgener for Europa

Litt senere dør også Methodius. Det fører til at disiplene blir spredt, med det resultat at innsatsen også slår rot i et mye større område.

– Paradoksalt nok fører ukrainske, polske og andre slaviske områder sin kristningshistorie tilbake til dette. Russiske, rumenske og andre ortodokse kristne ser Kyrill og Methodius som noen av sine viktigste åndelige fedre, sier Solberg.

Polske Johannes Paul 2., som var pave fra 1978 til 2005, utnevnte de to brødrene til skytshelgener for Europa, sammen med Benedikt av Nursia (480-547).

– Forbilder i dag

William Grosås mener de to brødrenes historie fortsatt er både inspirerende og utfordrende som forbilder for kristne i dag.

– Keisere kommer og går, men finnes det Guds tjeneste som forbereder seg og tar kallet når det kommer til dem, reiser fra sitt fedreland og lever i et annet land, elsker kulturen som om det var deres egen, og legger igjen et vitnesbyrd, da har vi det vi trenger, oppsummerer han.

Ulest – kristne klassikere er tilgjengelig i Spotify, iTunes og andre tjenester som formidler podkast.