To vordende mødre møtes

På fjerde søndag i adventstiden har vi (fra og med tekstrekke-reformen i 2011) fått en evangelietekst som passer makeløst godt til akkurat denne søndagen. Den beskriver et møte mellom to vordende mødre. Da møtes naturligvis samtidig også de to ufødte barna deres. Og under møtet skjer det to kommunikasjonsprosesser, en kommunikasjonsprosess mellom de to mødrene, og (OBS, OBS:) en kommunikasjonsprosess mellom de to ufødte småbarna!

Foran søndagsteksten har Lukas presentert for oss begge de to mødrene. Den eldre kvinnen er Elisabet, gift med presten Sakarja (= en mer hebraisk versjon av det gresk-klingende navnet Sakarias). Ekteparet var i årevis rammet av barnløshet. Men som forrettende prest under en tempelgudstjeneste får Sakarja englebesøk. Engelen lover ekteparet en kommende unnfangelse og fødsel – nemlig Døperen Johannes (se Luk 1:5–25).

Den yngre kvinnen i vår tekst er jomfru Maria, Jesu mor. Seks måneder etter Sakarjas englebesøk får hun besøk av engelen Gabriel. Han bringer bud om noe enda mer underfullt enn Elisabets barnløshetsunder. For Gud vil selv bevirke unnfangelse av Guds egen sønn i Marias morsliv uten medvirkning av jordisk far (se 1:26–38).