Toner ned voldsomme fortellinger i barnebibler
Risikerer den skumle Abraham å havne i skyggen av den snille Jesus?
– Historien om Abraham og Isak bruker vi ikke i det hele tatt.
Odd Ketil Sæbø er programsjef for organisasjonen Søndagsskolen Norge. I et innlegg om kirkeårets tekster skrev han nylig at det er viktig å vente med enkelte voldsomme bibelhistorier.
På ordentlig
Sist uke skrev Søndagsskolens generalsekretær Odd Ketil Sæbø om at Søndagsskolen ikke følger Kirkeårets tekstrekker i sitt opplegg for søndagsskolene.
En av årsakene er at det kan være tekster i tekstrekkene som kan fremstå for voldsomme for barn, skrev han.
Han forteller om en jente som reagerte på historien om korsfestelsen av Jesus. De voksne i sammenhengen mente at det ikke er det verste barn kan møte på i vår mediekultur. «Jammen, dette er jo på ordentlig», var jentas respons.
– Det ble noe annet for henne. Hun hadde et forhold til Jesus. Det gjør det sterkere enn om det var en animasjonsfilm fra Disney.
Lever i fantasien
Sæbø mener vi kjenner for lite til den livlige fantasiverden som finnes på innsiden av førskolebarn. Han mener det kan være vanskelig for barn å skille mellom hva som faktisk er blitt formidlet og hva som lever igjen i fantasien.
– Når man har søndagsskole snakker man gjerne sammen og sjekker ut hvordan det har landet hos barna. Det finnes dessverre eksempler på at barn tar med seg ting fra søndagsskolen som de ikke tør å snakke med voksne om. Så vokser det seg større i fantasien.
Noah er ute
I en kjent fortelling utfordres Abraham til å ofre sin egen sønn Isak. Han blir bare stoppet like før ofringen.
Denne fortellingen er helt borte fra Søndagsskolens opplegg, som for det meste er rettet mot barn opp til 10-årsalderen.
– Den bruker vi ikke i det hele tatt. Noah-fortellingen har vi bare veldig sjelden.
Årsaken er selvsagt at nesten hele verdens befolkning utslettes i en flom.
– Det handler også om hva slags gudsbilde vi bygger opp under. Vi har et sterkt tyngdepunkt i Det nye testamentet, fordi det er Jesus som viser oss hvem Gud er.
Mer GT
Men Sæbø går ikke med på at norske søndagsskolebarn forblir uvitende om Abraham av den grunn. Han er med, men uten fortellingen om offeret.
– Du er ikke redd for at en mister noe av den sentrale fortellingen i Bibelen ved å ta bort Noah og ofringen av Isak?
– Faktisk legger vi i Søndagsskolen større vekt på Bibelens store grunnfortelling enn det som gjøres i kirkens prekentekster. Vi har tre, fire gammeltestamentlige tekster i løpet av et skoleår, som da velges ut fra kriteriene jeg har snakket om. Men tyngdepunktet ligger i Det nye testamentet.
Ikke valgt bort
Både jødedommen, kristendommen og islam regner Abraham som sin stamfar. I kristen teologi er det han som mottar velsignelsen som peker frem mot Jesu Kristi frelsesverk.
I to av Verbums barnebibler, signert Marijke ten Cate, glimrer han imidlertid med sitt komplette fravær. Forlagssjef Hans Sagrusten vil ikke gå med på at han er valgt bort.
Utenlandsk
Sagrusten forklarer at ansvaret for utvalget i de fleste tilfeller er gjort før en barnebibel kommer ut i Norge. De fleste barnebibler er ikke produsert i Norge.
– Det er veldig dyrt å lage en fullillustrert barnebibel fra bunn. I et lite marked som Norge er det derfor sjeldent at en lager noe slikt selv. Det er som regel snakk om å lage en norsk utgave av en annen. Dermed blir tekstutvalget ikke opp til oss i de fleste tilfeller.
Sagrusten vil ikke kommentere Søndagsskolen og Sæbøs utspill, men sier at Verbum ikke har noen bestemmelse om at visse tekster ikke skal brukes i bibler for barn.
Testen
Han sier at brukerne er den egentlige redaksjonen når det kommer til hvilke barnebibler som gis ut.
– Vi har mange barnebibler og de fleste er laget for en del år siden. Det er foreldre og til dels besteforeldre som er eksperter på hva som passer til deres barn. Hvis en barnebibel passerer den testen er det nok noe bra ved den, sier han.
Forlagssjefen forteller at Verbum, som er Bibelselskapets forlag, i 2019 solgte 5.000 barnebibler og bøker med bibeltekster for barn.
Ikke så liten
Men er det et barneoffer som nesten skjer der oppe på Morias fjell? Kanskje kan det nevnes at svaret antageligvis er nei, selv om historien kan være dramatisk nok likevel.
Det er nemlig flere tegn som tyder på at Isak var en voksen mann da han nesten ble ofret. Ifølge det kristne nettstedet Gotquestions varierer bibelkommentatorers anslag mellom 18 og 37 år.
Som kjent gikk Isak på egne bein opp til Moria-fjellet der han skulle ofres. Ikke bare det, han bar også veden til bålet. Mange har derfor påpekt at han nok ville kunne riste seg løs fra sin hundre år gamle far, om han ville. Dermed ser det ut til at Isak var en voksen mann som stolte på sin far, og kanskje også på Gud, og som ble reddet da en engel grep inn i siste sekund.