Torp ønsket ikke å bidra til boken

Torp har fått anledning til å bidra med intervjuer, nyanser og sin side av saken, samt til å lese manus og benytte seg av muligheten til samtidig imøtegåelse i boken, men han har vært tydelig på at han ikke ønsket noe av dette.

Hvor grenseoppgangen mellom hva som har vært befrielse, helbredelse, demonutdrivelse og eksorsisme har gått i Torps menigheter, og hva han som pastor har lagt i dette, kan han ikke forvente at kilder som Terje Hegertun eller Karl-Inge Tangen skal utdype. Dette er det Torp selv som måtte ha forklart, og han har altså ikke ønsket å bidra til boken.

Torp reagerer videre på at det gjengis hva han senere har skrevet i nettartikler i et kapittel fra sønnens barndom. Men når Torp ikke har villet la seg intervjue, er det naturlig å innhente hans syn på tematikken som omtales fra det han har skrevet og publisert.

Torp er enig i at forfatteren har tatt tilbørlig hensyn til familiemedlemmer som er intervjuet, men mener boken overtrer privatlivets fred når sønnen får lov til å gjengi innholdet i samtaler mellom ham og faren.

Torp er ikke sitert med sitatstrek i disse samtalene. De er presentert som sønnens minner, og i metodekapitlet skriver forfatteren:

«Jeg skylder leseren å minne om at ingen minner er nøytrale, eller fullt ut dekkende. Minner er farget av hvor man står når man ser tilbake. Framstillingen av Jan-Aage Torp i denne boka gir dermed ikke det hele og fulle bildet av ham. Det er en skildring av hvordan hans sønn oppfattet ham, og hvordan jeg leser ham ut fra avisintervjuer, blogger og TV-opptredener, samt nettartikler og videoer han har publisert.»

Det ville vært umulig å bringe Anders Torps historie uten at han fikk fortelle både om menighetslivet og hvordan han hadde det hjemme, da hans historie både handler om trosforkynnelse og oppvekstvilkår.

Får man høre om helvetet og hvordan det ser ut der på møter, begrenser ikke redselen det kan skape i et barn seg til menighetslivet. Den tas med hjem.

Det er et faktum at Jan-Aage Torp både har vært øverste leder i sine menigheter, samtidig som han har vært far. Om dette står det i metodekapitlet:

«I mitt materiale har offentlig opptreden, lederrollen og foreldrerollen glidd over i hverandre. Jeg har valgt å fokusere på det jeg opplever som relevant for den store fortellingen, som peker ut over Anders.»

Sist, men ikke minst mener Jan-Aage Torp at forfatteren skulle tatt med at han har tatt et tydelig oppgjør med oppdragervold og seksuelle overgrep. Men sønnen har aldri anklaget faren eller andre menighetsmedlemmer for å ha utsatt ham for fysisk vold eller seksuelle overgrep.

Det eneste stedet seksuelle overgrep i religiøse miljøer drøftes, er i et kapittel som tar for seg en offentlig rapport fra NKVTS i 2008.

Sønnens kritikk handler ikke om dette, men om hvilke sjelelige sår et barn kan få etter å ha blitt utsatt for det han – og fagfolk – karakteriserer som usunn forkynnelse og trosutfoldelse.

Forfatteren, som har kjent Anders Torp siden bokarbeidet startet i 2011, flere år før han påtok seg oppgaven som kommunikasjonssjef for Hjelpekilden, opplever ikke Anders som en sint og anti-religiøs avhopper. Tvert imot oppleves han av oss som er blitt kjent med ham som en reflektert og sindig ung mann, som ønsker å bruke sin historie til å starte en debatt om hvorvidt vi som samfunn klarer å se barn som ikke har det bra i religiøse miljøer.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.