– Tre lag med sleipe folk i en og samme bibeltekst
PODKAST: Fortellingen om forvalteren som handlet klokt, er kanskje Bibelens vanskeligste liknelse. Nettopp derfor bør vi lese den på nytt.
Publisert
Sist oppdatert
I siste utgave av podkasten «Lese Bibelen sammen», stopper vi opp ved en av Jesu liknelser som de fleste talere legger løypa utenom så sant de kan.
Det er nemlig en tekst som har rykte på seg for å være meget vrien. Podkastsamtalen dveler både ved hvorfor den regnes som utilgjengelig, og nøster i måter å forstå den på.
Annonse
Andre og tidligere bibeloversettelser gir avsnittet en tittel som får fram at forvalteren er en luring. I 1930-utgaven blir han for eksempel kalt «urettferdig» mens nynorsk-versjonen fra 1938 omtaler ham som «den utrue forvaltaren».
Nyere oversettelser, inkludert Bibel 2024, fokuserer derimot på at han «handlet klokt».
Hovedpersonen i Jesu liknelse om forvalteren i Lukas 16 er en karakter som er litt vanskelig å ta rett inn som et eksempel til etterfølgelse. Likevel bruker Jesus ham som et slags «usannsynlig» forbilde.
Joakim Magnus, leder i Tankesmien Skaperkraft refererer til teolog Kenneth Bailey, som mener Lukas la til noen avsluttende poenger nettopp fordi han skjønte at heller ikke folk i samtida ville forstå innholdet.
– Alle aktørene i fortellingen er litt som folk flest: de vil mele sin egen kake
Lærer ved Framnes videregående skole, Jarle Mong, mener vi i denne teksten får brynt oss på hele tre lag med sleipe folk.
– Alle aktørene i fortellingen er litt som folk flest: de vil mele sin egen kake. Men det som er klokt her, selv om det er slaskete, er at alle kommer bedre ut av det enn det lå an til. Det er briljant.
Et annet spørsmål som dukker opp i teksten, knytter seg til hvor uhederlig penger og eiendom egentlig er.
– Kanskje begrepet «mammon» føres inn i som et uttrykk nettopp for å skille mellom penger og eiendom i seg selv og det punktet når penger og rikdom blir en makt som dominerer oss, reflekterer Magnus.
Annonse
Dessuten skifter teksten raskt fokus fra penger til relasjoner.
– Aristoteles snakker om «nyttevennskap» og vikingene hadde gavebytte, sier Mong, som mener det er et litt overraskende perspektiv på vennskap og relasjoner i denne fortellingen.
Kan man kjøpe seg vennskap? Synspunkt rundt bordet i podkasten vil kanskje også overraske noen. Men det understreker jo bare et poeng som stadig dukker opp, særlig når man leser bibelen sammen: Bibelen overrasker og utfordrer.
Kan man kjøpe seg vennskap?
At det kan komme en «regnskapets dag», det er jo en tanke som gjerne gjerne er litt fjern, også for den jevne norske bibelleser.
Men «tekstens lynnedslag» og det som setter handlingen i gang er at en til da nokså fraværende herre brått ber forvalteren legge fram en situasjonsrapport.
– Det kan jo minne om situasjonen i offentlig sektor, der først noe skjer når man blir konfrontert med et saftig underskudd, mener Mong, som også trekker paralleller til familieøkonomien, den dagen kortet blir avvist på den lokale Coopen, sier Mong.
– Da må man faktisk ta grep, slår han fast.
Og det er nettopp de grep som forvalteren tar i det følgende som både vekker ettertanke og provokasjon. Særlig det faktum at Jesus ser ut til å rose forvalteren for noe som virker ganske tvilsomt.
Annonse
Men er det greit å være litt småsleip dersom det tjener et større formål? Det er et av spørsmålene som brenner i møte med lignelsens tvetydige helt?
Er det greit å være litt småsleip dersom det tjener et større formål?
– Spenningen i teksten kan lett få oss til å havne i den ene eller andre grøfta, tror Joakim Magnus, som nettopp er opptatt av å ta vare på den balansegangen teksten inviterer oss inn i.
– Ut fra hvor ofte det nevnes i Bibelen, burde jo hver tredje preken handle om vårt forhold til penger, resonnerer Jarle Mong, men i studio konkluderes det raskt at kristne ofte er gode på å vri oss unna det som brenner mest.
