Tro var noe fremmed før Andreas hørte Jordan Peterson: – Jeg hadde aldri tatt Bibelen seriøst før

Andreas Fladstad bor i Oslo, er i begynnelsen av 30-årene og jobber innenfor IT.

For å gjøre det enklere og mer praktisk å gå i kirken, har han valgt å flytte. Nå bor han bare et steinkast unna Sankt Olav domkirke, i sentrum av hovedstaden. Der går han på messe minst en gang om dagen.

Nå vurderer han å flytte på nytt. Til Roma.

– Det sies at når du er katolikk, så er du ikke turist i Roma. Du kommer hjem. Jeg kan gjerne flytte hjem en liten stund, sier Fladstad.

Troen er blitt en naturlig del av Fladstads liv. Han ber, leser om helgener, og er mye i kirken.

Slik har det ikke alltid vært.

Et møte med forelesningene til den canadiske psykologen og forfatteren Jordan B. Peterson ble et vendepunkt.

«Militant ateist»

Fladstad er vokst opp på Sørlandet, men tro var ikke noe han forholdt seg til. Han vokste opp i et sekulært hjem.

– Jeg er ikke barnedøpt, hadde humanistisk konfirmasjon, og på skolen fikk jeg fritak fra å gå i kirken, sier han.

Fra tiden på videregående skole omtaler han seg selv som «militant ateist». Av den sorten som har lest biologen og religionskritikeren Richard Dawkins, og som satt i kantina og kranglet med de kristne.

Og de kristne var det mange av på skolen hans.

– Jeg prøvde å rive ned troen deres.

Selvhjelpsjakt

Etter hvert begynte Fladstad på universitetet.

Likeså begynte sørlendingen å legge på jakt etter å optimalisere seg selv, både psykisk og fysisk.

På universitetet opplevde han at meditasjon var populært. En gjesteforsker hadde snakket om de positive effektene det førte til.

Fladstad ble med på bølgen.

Deretter kom han over stoisisme – en filosofisk retning fra antikken som har fått sin renessanse innen den moderne selvhjelpslitteraturen.

– Det hadde ikke noe med Gud å gjøre, forteller Fladstad.

Det handlet ikke om noe åndelig, men å bli en bedre utgave av seg selv.

Gammelt og bra

I løpet av årene på universitetet, prøvde han ut mye forskjellig.

Han satte seg inn i buddhisme – uten de religiøse aspektene, vel å merke.

Såkalt «biohacking» var noe annet han drev med. Der er målet å gjennom ulike metoder manipulere DNA-et sitt. Han startet med fasting.

Og han leste et stort antall selvhjelpsbøker.

Underveis begynte Fladstad å stusse, for i disse nye selvhjelpsbøkene var det så mye eldgammel visdom som ble trukket fram.

Det ga ikke mening for han ut ifra hans moderne verdensbilde. For hvordan noe så gammelt være bra?

Noe var galt

Fladstad begynte å stille flere spørsmål til det han holdt for sant og virkelig.

– Over tid følte jeg at det var noe galt med det jeg trodde på. Eller, det vi trodde på som samfunn.

Han så at det samfunnet hadde oppskrifter som skulle gjøre deg lykkelig og hjelpe deg.

– Det er ikke bare at man ikke blir lykkelig av det, men man blir usunn.

– Jeg hadde satt meg inn i mange ting som skulle bedre helsen min, men jeg ble bare veldig usunn.

Møte med Jordan B. Peterson

Hele veien hadde Fladstad avfeid at det fantes noe åndelig.

– Så kom jeg over Jordan Peterson.

Det åpnet opp en ny dør for ham. Han beskriver det som om Peterson var på et annet nivå, med en helt annen dybde, enn det han hadde hørt tidligere.

– Det som var så spesielt med han, var at han holdt forelesninger om Bibelen og snakket om den på en seriøs måte. Som om det var riktig. Det var en fjern idé for meg. Jeg hadde aldri tatt Bibelen seriøst før.

Visdommen Fladstad opplevde at Jordan Peterson kom med når han underviste fra Første mosebok, gjorde at han selv begynte å lese i Bibelen.

– Gud finnes jo

Fladstad husker ikke helt hvorfor, men på et tidspunkt plukket han opp en bok av britiske C.S. Lewis, forfatteren bak de kjente Narnia-bøkene.

– I boken «Se det i øynene» presenterer C.S. Lewis argumenter for kristen tro, blant annet et moralsk argument. Det var det som overbeviste meg om at Gud finnes. Men det måtte modnes i meg i to år før det satt seg.

– Da jeg fikk satt meg inn i filosofien bak Gud, så forsto jeg at Gud finnes jo.

Som et regnestykke

Det hele opplevdes som et regnestykke.

– Det finnes to muligheter. Begge med hver sine implikasjoner. Jeg fant ut at Gud-teorien samsvarte bedre med virkeligheten enn ikke-Gud-teorien.

Et av de områdene han opplevde at kristendommen samsvarte bedre med virkeligheten enn humanismen han tidligere hadde forfektet, var menneskesynet.

– Det var som om de som grunnla humanismen ikke hadde en forståelse hadde av hva mennesket er. Og jeg hadde samme misforståelse.

– Først når jeg fikk høre om syndefallet, ga det mening. Jeg har sett mennesket slik.

Invitasjon fra Gud

Når han først ble kristen, tenkte han ikke at han måtte bli med i noe kirkesamfunn.

– Jeg visste hvor mye jeg selv hadde sett ned på kristne, så var litt redd for at folk skulle se ned på meg.

– Jeg hadde jo drevet mye med meditasjon og østlig tenkning, så jeg tenkte at jeg kunne sitte og be for meg selv.

Etter et år med privat praktisering av troen, opplevde han det som om Gud sa at han måtte begynne å forplikte seg litt mer. Som om Guds sa: Kom å hils på familien min.

Den katolske kirke

Først gikk turen til domkirken i Oslo, men under prekenen tenkte Fladstad at han kanskje ikke passet så godt inn der.

I sin lesning hadde han fått øynene opp for den rike kristne tradisjonen, med dyktige tenkere.

– Tradisjon og Bibelen var det som var viktig for meg.

I prosessen med å sette seg mer inn i den kristne tradisjonen, ble det tydelig for ham at noe som gikk igjen var at det var én kirke.

En synlig enhetskirke som ikke bare består i åndelig enhet, men én forening.

– Med så mye korrupsjon som det har vært i kirken, er det ikke slik at man tenker at det er fordi det er så mye kompetanse der at den har bestått i to tusen år. Det er virkelig et mirakel.

Slik endte han opp i Den katolske kirke.

– Funnet land

Da Fladstad tok kontakt med St. Olav domkirke, fikk han beskjed om at han først måtte gå et helt år på trosopplæringskurs før han kunne konvertere.

– Jeg var klar til å bli med nå. Det var så annerledes fra så mye annet, at jeg ikke kunne bli med med en gang.

Etter året var fullført, ble han døpt. Nå har han vært katolikk i ett og et halvt år.

– Føler du at du har landet?

– Ja. Det føles som om jeg har tråkket fra skip til skip, men nå har jeg funnet land.

– Hver gang jeg lærer noe nytt fra vitenskapen eller filosofi, blir jeg mer trygg og sikker på det jeg tror på.

Snudd på hodet

Han legger ikke skjul på at det har vært en stor omveltning å bli kristen.

– Det er jo å snu hele verdensbildet på hodet.

– Det er kjemperart. Det å endre tro er ikke noe som skjer fordi du hører et argument, men fordi du ser tusen små ting. Sakte, men sikkert så ser man at det man trodde for et halvt år siden nå er helt motsatt.