Troen overskygger alt

«I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg…» (Mat 26,30).

Det er ønskelig at all endring er god og at omvendelse alltid leder til en bedre situasjon enn den foregående. Men dessverre er det mange som også vender seg om i feil retning.

Disiplenes reaksjon var noe mer enn et feilskjær. Jesus kaller det frafall. De forlot saken og personen som de hadde satset alt på. Timer i forveien lovet de på tro og samvittighet at de var klare til å dø med ham. 
En omvendelse utgjør 180 grader endring, omvendelse nummer to bringer oss tilbake i opprinnelig retning. Krevde Jesus noen beklagelse fra disiplene? Selv om kun én forrådde ham, så svek de ham alle. Den første fant aldri omvendelse, selv om han angret. Men hva så med de andre frafalne?

Som forræderen Judas – angret også fornekteren Peter. I følge Paulus’ oppsummering i sitt første brev til korinterne, fikk Peter et personlig møte med Mesteren rett etter oppstandelsen. (1.Kor 15,5). Uansett er det tydelig at Jesus ikke ber disiplene vende om, men å tro på hans oppstandelse. Når troen responderer på de gode nyhetene, kommer omvendelsen naturlig. Da de trodde, omvendte de seg. Jesus avkrevde ingen beklagelser eller unnskyldning. Han forventet bare at de skulle tro. Troen alene overskygger alle religiøse øvelser og prøvelser.