Trosspråk til besvær?

*Menighetsdoktoren har også en egen, lukket Facebook-gruppe.

Dette er et interessant spørsmål. Det er ikke helt enkelt å svare på spørsmålet, men det vekket vår nysgjerrighet. Her følger noen tanker vi har om dette spørsmålet og hvilken betydning dette har for menighetsledere.

Vår tro er viktig

Tro er viktig. I Matteus 9 blir to blinde helbredet. Jesus sier til dem: «Tror dere at jeg makter å gjøre dette?». Svaret vi gir på dette spørsmålet er viktig. «Tror vi at Jesus makter å gjøre dette?». De blinde svarte: «Ja, Herre».

I begynnelsen av kapittelet står det at Jesus kjente tankene deres. Jesus vet altså om våre tanker og om vi har tro. Hensikten med Jesu under var at vi skulle få tro. I denne fortellingen sies det at de undret seg og æret Gud. Hensikten med underne er å skape tro.

I dette kapittelet leser vi også om en forstander som kaster seg ned for Jesus. Datteren var død. Forstanderen hadde virkelig en sterkt tro. «Kom og legg hånden på henne, og hun skal leve».

Deretter leser vi om kvinnen som hadde hatt blødninger i 12 år. «Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet.»

Hva kommer troen av?

Det er som du nevner i spørsmålet ditt mye forskjellig som kan bidra til å gi mennesker i kirken tro. Bibelen sier mye om dette som vi ikke kommer utenom. Bibel, bønn og deltakelse i et kristent felleskap er viktige næringskilder for vår tro.

Forkynnelse gir også tro og er bl.a. avgjørende for om man velger å bli en kristen. Som en relativt nyfrelst sa i et vitnesbyrd for noen dager siden: «Hvorfor i all verden var det ingen som inviterte meg til et kristent møte så jeg kunne fått høre budskapet for lenge siden»?

Noen «eksperter» på kjærlighet skriver om at forskjellige kjærlighetsspråk gir ulik næring til kjærligheten. Noen responderer positivt på gaver, noen på berøring, noen på gode samtaler, osv.

Vi tror også det er litt på samme måten når det gjelder tro. Troen næres på forskjellige måter eller gjennom forskjellige «trosspråk». Det betyr ikke at Bibel, bønn og kirke med mer som Bibelen nevner kan velges bort fordi en ikke føler at en responderer positivt på det. Her må vi bare stole på Bibelen.

Trosspråk

Vi kan kanskje si det slik at det er viktig for oss å finne ut hva som på en spesiell måte gir troen næring. For noen gir forkynnelsen troen en særlig kraftig næring. Noen får næring gjennom andres vitnesbyrd. Noen gjennom andres erfaring.

Noen får tro ved å se på inspirerende kristne TV-programmer. Noen blir oppbygget ved å gå ute i naturen. Andre ved å lese dikt og noen ved at de er i nærheten av andre ivrige kristne. Sang og musikk er trosstyrkende for mange.

Det er kanskje derfor mange kirker utfordres av dette temaet. Det finnes trolig også mange flere eksempler på «trosspråk».

Vi er forskjellige og må derfor ha respekt for at det finnes ulike «trosspråk». Samtidig er det viktig at alle får regelmessighet i de elementene som Bibelen beskriver, blant annet kirkedeltakelse, bibellesning og bønn. Fra fortellingen i Matteus 9 kan vi kanskje si at det var Jesus forkynnelse, vitnesbyrdene og erfaringene som ga næring til og utløste troen.

For rundt 40 år siden kom trosbevegelsen til Norge. Den hadde med seg noe kjærkomment. En tro på en ubegrenset Gud. Denne troen utløste opplever med Jesus i hverdagen og ga næring til kristenlivet.

Trosbevegelsen kom som en forfriskning. Samtidig ble troen for noen mekanisk og etter hvert uten sunt innhold. Man fikk en bekjennelse uten substans. Liv og lære harmoniserte ikke i mange tilfeller og det skapte en del skuffede kristne.

Kirken og «trosspråk»

Vi trenger trosdimensjonen inn i vårt kristenliv. Kirkeledere bør selv gi troen næring slik at den vokser – på en måte som de finner ut virker.

Samtidig bør vi hjelpe medlemmene til å få næring i sitt trosliv både gjennom det kirken skal gjøre som kirke, men også ved å hjelpe den enkelte til å se hva som på en spesiell måte gir deres tro næring. Gi eksempler, få fram gode vitnesbyrd, vis hvordan bibelske personer fikk næring til troen, og så videre.

Dette kan bli veldig berikende. Lykke til!

Den kristne presse og konflikter

I hvilken tid lever din kirke i?