Truffet av et bibelvers

– Hva er det egentlig dere tror på? Spørsmålet ble stilt med et forsøk på likegyldighet. Hun, som trodde at troen var noe som hørte barndommen til, var blitt truffet av et bibelvers på en morgensamling på skolen i Tanzania.

Barna gikk på dansk skole og mannen jobbet i landet i en toårsperiode. Svanhild var husmor og kjørte og hentet barna.

Hun var absolutt ikke interessert i morgenandakten på skolen, men måtte sitte der for å få med seg informasjonen i etterkant. Så var det en morgen at et bibelvers smøg seg inn under huden: «Se, jeg står for døren og banker».

Lukke ørene

– Jeg tenkte at jeg hadde begynt å bli påvirket, og det var jo ikke bra. Jeg jobbet bevisst med å lukke ørene, for jeg ville ikke bli en fanatisk kristen, forteller hun.

Svanhild hadde ingen kristne venner, men fikk etter hvert god kontakt med Helga, en av lærerne ved skolen.

– Vi trente og snakket sammen. Jeg likte henne veldig godt, og en dag tok jeg mot til meg og spurte hva hun trodde på.

– Om du vil, Svanhild, så kan vi godt lese Johannes-evangeliet sammen. Det er litt vanskelig å forklare hva dette går i uten Bibelen, sa hun.

Det hørtes greit ut, men Svanhild hadde et visst behov for å understreke at den andre ikke måtte ha noe håp om at hun skulle bli kristen.

En periode møttes de en gang i uken. Hun var glad i god litteratur og ble imponert over språket i Bibelen.

– Jeg visste ikke at Johannes-evangeliet var så flott skrevet, forklarer hun.

«Hvis det er deg, Jesus»

En dag de hadde snakket sammen kom ordene fra morgenandakten tilbake: «Se, jeg står for døren og banker».

– Jeg husker at jeg tenkte på om det kunne være Jesus, eller om jeg innbilte meg alt sammen. Men jeg ba en kort bønn i bilen der jeg satt: «Hvis det er deg, Jesus, da vil jeg åpne hjertedøren, men jeg aner ikke hvordan jeg gjør det.» Der og da kjente jeg at han gjorde det, sier hun.

– Hvordan kjente du det?

– Det var akkurat som han lukket seg inn, og i samme øyeblikk fikk jeg et bilde i hodet av mange puslespillbiter som lå hulter til bulter. I neste øyeblikk ble de føyd sammen til et bilde. Det opplevdes som noe ble helt, og jeg ble fylt av fred, forteller hun.

Den første tiden opplevde hun at Gud ga henne drømmer. I en av dem befant hun seg på et skip på vei mot himmelen.

– Alle virket så lykkelige, men da jeg så utenfor båtrekken oppdaget jeg fullt av livredde mennesker i det svarte havet. Min første tanke var at de måtte reddes, og at de måtte få ut livbåtene. Det var en sterk fornemmelse av at det hastet, sier hun i dag.

– Hva tenker du om drømmene du fikk i starten?

– Jeg pleier vanligvis ikke å huske hva jeg drømmer, men disse var så levende. Alle fortalte en historie, og alle handlet om kontrasten mellom lys og mørke. De forteller meg at det å leve i mørke, uten Jesus, er et liv der man famler seg fram. Jesus er den eneste som kan opplyse. Han er eneste vei til frelse.

Verdens største skatt

Kort tid etter at Svanhild ble kristen, begynte hun å lese Bibelen på egen hånd.

– Min første bibel var på dansk. Den opplevdes som verdens største skatt. Jeg var hjemme og hadde god tid, men visste ikke hvor jeg skulle begynne. Så jeg begynte i 1. Mosebok og leste fra perm til perm.

En del av historiene kjente hun igjen fra barneskolen og bestemorens fortellinger om jødene.

– Det var som Gud viste meg en rød tråd gjennom hele boken; Jesus som eneste vei til frelse.

Svanhild elsket å lese i Bibelen fra første stund, og slik har det vært siden.

– Til og med oppramsingen av navn var spennende lesning, ler hun.

I løpet av en måned hadde hun lest den fra perm til perm.

Bærebjelken

Bibel og bønn har vært bærebjelken i Svanhild sitt trosliv alle disse årene. Hun har fylt mange kladdebøker med oppdagelser og tanker hun har gjort seg i forbindelse med bibellesing.

Først to år etter at hun tok imot Jesus, ble det tydelig for henne at hun var en synder som trengte frelse.

– Selv om jeg leste Bibelen hver dag og slukte ordet, så jeg ikke at jeg levde et syndig liv, forklarer hun.

Åpenbaringen fikk hun på et kristent møte. Med ett så hun at hun var full av synd og trengte Guds tilgivelse.

– I ettertid har det blitt veldig viktig for meg at folk ikke bare skal ta imot Jesus, men at de også får et levende liv etterpå. Det er ingen loviskhet ved det, sier hun, og fortsetter: «Hva kom Jesus for? Jo, han døde for mine synder. Når vi kommer frem for Gud, trenger vi ikke å skjule oss. Vi kan be Gud om å ransake oss, og si oss enige med det han sier. Som Guds barn nytter det ikke å være sta, men si seg enig i dommen over oss. Det er der vi møter nåden, sier Svanhild.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.