Uenighet om malerier av Jesus preger kristne kirker etter flere hundre år

Når man går inn i en protestantisk kirke og ser enten glatte vegger med en dominerende talerstol eller omfattende utsmykning med malerier av Jesus og andre bibelske skikkelser, handler det om mer enn smak og behag.

Den første typen tyder på påvirkning fra Zwingli og Calvin, mens den andre tyder på påvirkning fra Luther.

Reformasjoner i flertall

De forskjellige kristne konfesjonene som oppsto på 1500-tallet er tema i den nyeste episoden av podkasten «Ulest - kristne klassikere».

– Det er viktig at vi snakker om reformasjoner i flertall, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Episoden tar for seg den lutherske reformasjonen og den reformerte, inspirert av sveitsiske Ulrich Zwingli og franske Jean Calvin, samt den anglikanske reformasjonen og den katolske motreformasjonen, særlig representert ved Ignatius av Loyola og jesuittene.

Tre hovedtrekk

Professor Bård Eirik Hallesby Norheim ved NLA Høgskolen, som er gjest i episoden, peker på tre viktige trekk ved refomasjonsperioden:

1) Det var en reformasjon, ikke en revolusjon. Reformatorene ville føre kirken tilbake til utgangspunktet, de ville ikke skape noe fundamentalt nytt.

2) I løpet av det neste hundreåret ble reformasjonen et fredsprosjekt i Europa. Kongens tro ble rikets tro. Det la etter hvert grunnlaget for den moderne nasjonalstaten.

3) Oppfatningen av enkeltmenneskets identitet ble forandret. Den personlige samvittighet fikk større betydning og autoritet.

De nordiske landene og Nord-Tyskland er sterkt preget av den lutherske reformasjonen, mens reformerte impulser har hatt stor innflytelse i Nederland, Skottland, Storbritannia og USA.

Kastet ut bilder

Luther mente kirken kunne beholde det som ikke uttrykkelig var forbudt i Bibelen, mens Zwingli og Calvin mente Bibelen uttrykkelig måtte tillate det som kirkene skulle beholde.

– Zwingli forkynner en radikal ikonoklasme og oppfatter alle avbildninger av Kristus som avgudsdyrkelse, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

Han påpeker også forskjellen i synet på nattverden: Luther mente Kristus var reelt til stede i brød og vin (realpresensen), mens Calvin og Zwingli så nattverden som et symbolsk minnemåltid.

Professor Norheim forklarer at disse forskjellene handler om ulik forståelse av Kristi nærvær. Samtidig hadde reformatorene felles anliggender, som å forkynne det rene evangeliet utenom bibelske krav og kirkelig maktmisbruk.

Konge villa ha arving

Reformasjonen i Storbritannia fulgte et annet mønster, utløst av kong Henrik 8.s ønske om å oppløse sitt første ekteskap for å få en arving. Da paven sa nei, brøt kongen med Vatikanet.

Det anglikanske kirkefellesskapet tok opp i seg en bredde av kristne tradisjoner, fra høykirkelige anglokatolske til lavkirkelige miljøer inspirert av Calvin og Zwingli.

– Den anglikanske kirken fikk en rik liturgisk praksis, men også en kirkeledelse formet av teologi fra Geneve og kontinentet, sier Grosås.

Dramtisk arveoppgjør

Fortolkningen av reformasjonen har vært debattert. Noen feirer den, andre ser på den som en tragedie.

William Grosås mener den må forstås som en tragisk, om enn nødvendig, skilsmisse: Den ga mulighet til å finne tilbake til troens kjerne, men har ført til at vi mistet kontakt med mye verdifullt fra kirkens historie. .

– Jeg feirer den ikke, sier han.

Peder Solberg påpeker flere hundre år med gjensidig fiendtlig historieskriving, men også understrømmer av kontakt mellom kristne, som Thomas a Kempis’ bok «Kristi etterfølgelse», som var tema i en tidligere Ulest-episode.

Solberg ser denne som et eksempel på at kristne kan finne felles språk og lengsel i troens sentrum.

– Særdeles relevante spørsmål

Bård Eirik Hallesby Norheim mener det er lett å bli vel moderne og sekulær når man ser tilbake på reformasjonen og spør om den kunne vært gjort annerledes.

– Tradisjon tapes hele tiden. Det er umulig å gi videre alt du har fått. Hver overgivelse innebærer tap, både bevisste og ubevisste, sier han.

– Det mest interessante for meg med arven fra reformasjonen, er at det stilles noen spørsmål om hva det er å være et menneske overgitt til Gud som er særdeles relevante også i dag.

Norheim mener det avgjørende er å praktisere reformatorenes ideal om å lese Bibelen og den kristne tradisjonen sammen, og på den måten kalles tilbake til Bibelens helt sentrale spørsmål: «Hvor er du, Adam?»

Hele episoden kan du høre på Spotify, iTunes og der du ellers hører podkast. Det er også mulig å lytte direkte i artikkelen: