UIO-LEDERE: Ann-Helen Sperrud er nestleder i Ungdom i Oppdrag, Norge, mens Luda og Sasha Volyanik er ledere for Ungdom i Oppdrag i Ukraina.

UIO-leder om ektepar: – Måten de reagerte da krisen oppsto er fantastisk

Nestleder for Ungdom i Oppdrag i Norge, Ann-Helen Sperrud, er full av beundring for innsatsen de ukrainske UIO-erne har lagt ned.

Publisert Sist oppdatert

– For oss er det et stort privilegium å være i Norge hvor vi har så mange gode venner, sier Sasha Volyanik.

Lederen for Ungdom i Oppdrag (UIO) i Ukraina er på besøk i Norge sammen med sin kone Luda.

Dagen treffer ekteparet utenfor Akershus Festning i Oslo etter at de har besøkt Hamar og UIOs norske hovedkvarter på Grimerud.

Senere skal de både til Kristiansand og Stavanger hvor de skal uttrykke takknemlighet på vegne av sine landsmenn.

– Da krigen brøt ut 24. februar var de norske blant de første som kontaktet oss og spurte om hvordan de kunne hjelpe, sier Sasha.

OMSORG: Luda og Sasha har opplevd omsorg og støtte fra Norge under krigen i Ukraina.

UIO-lederen ønsker under besøket å peke på hvordan han mener Gud virker i Ukraina mens krigen herjer.

– Selv i håpløse situasjoner kan Gud gjøre store ting. Det ser vi hver eneste dag, og det vil vi dele med våre brødre og søstre i Norge, forteller Sasha.

Ikke sjokkert over invasjonen

Sasha og Luda bor i byen Ternopil i Vest-Ukraina. Nyheten om at Russland hadde invadert landet deres kom ikke som et sjokk.

– Du må huske at krigen begynte allerede i 2014. Vi hadde et håp om å unngå invasjon, men da vi så opptrappingen til Russland og mobiliseringene ved grensene forsto vi at det kunne skje, forteller Sasha.

Et komplett kaos fulgte i de neste timene. Hver time kom det nye meldinger, og ingen visste hva som ventet bak neste klokkeslag.

Men ett fast forum ble til velsignelse for Sasha.

I NORGE: Leder for Ungdom i Oppdrag i Ukraina, Sasha Volyanik, er på besøk i Norge sammen med kona, Luda.

Fruktbart samarbeid

Hver måned arrangerer han og en rekke andre pastorer fra ulike kirkesamfunn en bønnesamling hvor de deler et måltid og bygger fellesskap.

Klokken ni denne dagen hadde de planlagt en slik samling.

– Vi fikk samlet oss og fordelte ansvar ut ifra det vi visste kom til å bli et umiddelbart behov; ta imot flyktninger fra Øst-Ukraina, sier Sasha.

STÅTT SAMMEN: Siden 24. februar har ekteparet Luda og Sasha gitt mye av seg selv til andre mennesker. – Vi prøver hver dag å sette av tid til hverandre, sier Luda.

Han er stolt av hvor raskt de kristne lederne mobiliserte.

– Å se samarbeidet mellom pastorer, som ikke nødvendigvis er helt enige i hverandres teologi og uttrykksform, jobbe sammen på denne måten var vakkert, sier Sasha.

Et hav av biler

23 mottak ble åpnet i de ulike kirkene, i tillegg til en rekke private, åpne hus.

– Vi sov på luftmadrasser i vaskekjelleren, mens 15–20 mennesker sov i stua og på rommene, forteller Luda.

SOV I VASKEKJELLEREN: Luda husker at hun og mannen sov på luftmadrasser i vaskekjelleren hjemme for at flyktningene kunne sove i stua og på soverommene.

Hun husker spesielt alle bilene i byen.

– Det var et hav, kanskje tusenvis av biler. Mange av veiene var jo sperret eller ødelagt, så alle skulle gjennom de samme veiene. Strømmen med biler og mennesker var massiv, sier hun.

Solid samarbeid

Sasha tror ikke byen hans ville vært i stand til å håndtere den krisen de befant seg i uten et godt pastorfellesskap i bunn.

– Jesus sa det selv før han døde at alle som tror på han skal være ett. Når vi nå opplever en krise, ser vi hvor utrolig verdifullt det er at vi har et fellesskap hvor vi spiser sammen, deler erfaringer sammen og forstår hverandres hverdag, sier han.

Som en konsekvens av det gode samarbeidet mellom de evangeliske kirkene, har også katolske og ortodokse ledere tatt kontakt med Sasha for å bli engasjert.

Til og med byens ordfører, som vanligvis kun er innom kirkene i forbindelse med valgkampen, har møtt opp og takket for innsatsen de gjør.

– Etter invasjonen ser vi en større og større enhet, både i kirken, men også samfunnet for øvrig. For meg er det et tydelig tegn på at Gud jobber midt i håpløsheten, sier han.

Overøst av kjærlighet

Allerede dagen etter at Russland hadde invadert Ukraina fikk han en telefon fra UIO-lederen i Norge og hans gode venn, Andreas Nordli.

«Vi må gjøre noe. Hvordan kan vi hjelpe?».

UIO i Norge satt umiddelbart i gang en innsamlingsaksjon. Responsen var massiv. Til nå har de fått inn over 3,5 millioner kroner. Aldri før har UIO samlet inn like mye penger på en enkeltaksjon.

Pengene blir sendt direkte til Sasha og hans team for å kjøpe inn mat, madrasser og medisiner.

– Vennskap blir virkelig synlige i en krise, sier Sasha.

Øynene blir blanke, og han får raskt et papirtørkle fra kona Luda.

– Tårene kommer ofte i disse dager, sier hun før ektemannen fortsetter:

RØRT AV HJELPEN: Luda og Sasha forteller at det har blitt mange tårer når de stadig blir kontaktet av folk som ønsker å hjelpe krigsrammede Ukraina.

– Å tenke på den kjærligheten som ble overøst oss i et så enormt volum er utrolig vakkert. Forsyninger både fra Norge og andre land, folk som reiste fryktløst inn i landet for å hjelpe. Du føler virkelig omsorgen fra omverdenen, sier UIO-lederen.

– Gjør dypt inntrykk

Nestleder i UIO i Norge, Ann-Helen Sperrud, har vært tett på det ukrainske paret under besøket.

Hun er full av respekt for den innsatsen de har gjort.

– Måten de reagerte da krisen oppsto, med et mykt hjerte overfor mennesker og et sterkt lederskap er fantastisk. Det gjør dypt inntrykk å høre historiene deres, sier Sperrud.

ANN-HELEN SPERRUD: Nestleder i Ungdom i Oppdrag, Norge.

Nestlederen trekker fram ekteparets evne til å stå i Guds kall selv om de opplever en krig.

– Jeg merker hvordan det utfordrer meg og mitt eget liv. Hvor klare er vi til å reagere dersom vi får våre liv snudd på hodet? Hva vil være viktig for oss? Derfor er historiene til Sasha og Luda til inspirasjon, sier hun.

Holder motet oppe

Når Luda og Sasha Volyanik vender tilbake til Ternopil er de forberedt på tøffe tider.

Matmangel, gjenoppbygging av byer og usikkerheten på hvor lenge krigen vil vare.

– Bare Putin har svaret på det. Vi ukrainere er forberedt på å ikke gi opp før vi får tilbake områdene vi har krav på, sier Sasha og fortsetter:

– Mange spør seg hva galt har vi gjort? Hvorfor skjer dette oss? Som kristne kan vi lure på om vi ikke har bedt nok eller fastet nok? Men jeg tror ikke det. Jeg tror Gud visste at vi er sterke nok til å stå i dette. Og at vi kommer sterkere ut på andre siden.

BER FOR FRED: – Først og fremst vil vi at folk skal be om fred, sier Luda og Sasha Volyanik.

– Hvordan holder dere motet oppe?

– Jeg prøver å se hva Gud gjør. Midt i en stor krise så bruker han deg. Jeg gikk flere uker med bare to timer søvn, men hadde likevel krefter og energi til å hjelpe og på den måten være et bønnesvar for andre. Det hadde jeg ikke klart alene. Gud går med meg hver dag, sier han.

– Må stole på Gud

– Hva er det viktigste bønneemnet fremover for Ukraina?

– Først og fremst fred. Men jeg vil oppfordre nordmenn til å be om at Guds vilje skal skje.

– Hva mener du med det?

– Når vi ser på verden fra vårt eget, subjektive perspektiv, klarer vi ikke se det store bildet. Men Gud ser alt. Gud jobber ikke bare her og nå, eller bare for Ukraina i denne konflikten. Han ser det i et verdensperspektiv og et evighetsperspektiv. Vi må stole på at verden blir vakker på den andre siden av krigen, sier Sasha Volyanik.

Powered by Labrador CMS