Ukjent brev gir innsikt i kong Charles' forhold til kristen tro
I et brev markert 'hemmelig' uttrykker den daværende prisen at hans beundring for Den ortodokse kirken vokser dess eldre han blir.
Publisert
Sist oppdatert
I oktober ble en rekke brev skrevet av prinsen av Wales solgt på auksjon i Cornwall i sørvestlige Storbritannia. Ett av dem er fra 1998 og ser ut til å bekrefte tidligere rapporter om prinsens forkjærlighet for østlig kristendom.
Det melder en rekke britiske medier.
Annonse
«Personlig må jeg si at jo eldre jeg blir, dess mer dras jeg mot de rike, tidløse tradisjonene i Den ortodokse kirken. De er de eneste som ikke har blitt korrumpert av motbydelig politisk korrekthet», skrev den da 49 år gamle Charles, ifølge The Daily Mail.
Konkret hvilken politisk korrekthet prinsen sikter til, sier ikke brevet noe om. Den anglikanske kirken hadde på dette tidspunktet gjennomgått en tilsvarende prosess som Den norske kirke og få år i forveien ordinert den første kvinnelige presten (1994).
Åndelig oppvåkning etter Dianas død
Året da brevet ble skrevet var også første året da prinsen for første gang besøkte Den ortodokse kirkens åndelige sentrum, Athos-fjellet nord i Hellas. Det var året etter at Lady Diana døde i en bilulykke.
Etter hvert ble besøkene til de ortodokse flere og flere. I 2004 skrev en journalist i den britiske avisen The Guardian en kommentar med tittelen «Har prins Charles funnet sitt sanne åndelige hjem på et fjell i Hellas»?
Ifølge avisens greske korrespondent hadde prinsen i hemmelighet besøkt det hellige fjellet tre ganger bare det siste året, og hatt åndelige samtaler med abbeden på et av de største klostrene på halvøya.
«Så forelsket er den framtidige lederen for Den anglikanske kirken blitt i den ortodokse troen, at han har dekorert en del av hjemmet sitt i Highgrove med prisbelønnede bysantinske ikoner», sto det i artikkelen.
Kong Charles kommer også fra en ortodoks familie på farssiden. Et stykke bak i den kongelige slekten hans er storhertuginne Elisabeth, som anerkjennes som en helgen i Den ortodokse kirken. Hun var nonne og ble henrettet da det ateistiske regimet ble innført i Russland i 1918.
Annonse
Åndelige råd fra munk etter kreftdiagnose
Da kong Charles ble innsatt som monark i Storbritannia i fjor, ble han samtidig Den anglikanske kirkens overhode.
Ikke bare den anglikanske, men også den ortodokse tradisjonen gjorde seg gjeldende under kroningsseremonien. Salme 71 ble sunget etter bysantinsk tradisjon mens kongen fikk et symbolsk sverd i hende.
Forpliktelsen overfor Den anglikanske kirke har heller ikke forhindret kongen fra å søke åndelig veiledning fra ortodokse prester.
Etter at det ble kjent at kongen har en kreftdiagnose søkte han til eldste Efraim, abbed ved Vatopedi-klosteret, ifølge The Daily Telegraph.
Kong Charles skal da ha bedt om forbønn for sin helse. Abbed har tro på at kongen vil overvinne sykdommen.
– Når du vender deg til en munk så er det for å søke hans forbønn og styrke til å seire. Jeg tror han vil overvinne kreften, sa abbeden.
Frykter Frankenstein-framtid
Annonse
Brevet som ble auksjonert i høst bekrefter også kongens skepsis mot skyggesider ved det moderne livet.
Han skriver om sin skepsis mot genmanipulasjon (GMO) og firmaet Monsanto som sto bak det kontroversielle ugressmiddelet Roundup.
«Utsiktene til en Frankenstein-framtid fyller meg med usigelig svartsinn og fortvilelse. Det er penger som driver det hele og visdom har blitt forvist i møte med den ustoppelige markedsføringen», skriver han.
Anti-modernist
Den kommende kongen har også gitt uttrykk for at han mener mennesket har blitt fremmedgjort fra det som tidligere knyttet alle sammen.
«Selv om moderniteten har gitt oss så mye kunnskap og materiell nytte så forhindrer den oss samtidig fra den kunnskapen jeg kaller hjertets kunnskap‚ det som gjør oss i stand til å være sant menneskelige», sa han under en konferanse i 2006.
I en tale Charles holdt om islam, la han vekt på at han verdsetter det førmoderne, ikke-dualistiske verdensbildet man finner i denne religionen.
«Islam nekter å skille mann fra natur, religion fra vitenskap, tanke fra materie, og har bevart et metafysisk og helhetlig syn på oss selv og omverdenen», sa den kommende kongen, og la til at dette er noe islam deler med buddhismen og hinduismen.
