Ulf Ekman kom til Levende Ord midt i krisen: – Folk hadde sammenbrudd mens vi satt der

Våren 2006 gikk den store bergensmenigheten Levende Ord gjennom sin største krise. Men i årene som ledet opp til skjebnevåren hadde sykmeldinger, nedskjæringer og sviktende givertjeneste skapt en følelse hos mange av at noe var galt.

Den karismatiske frimenigheten hadde da vokst nesten sammenhengende i 14 år, men nå var det slutt.

Den kjente svenske pastoren Ulf Ekman kom til Levende Ord denne våren, og det skapte kontrovers da han valgte å snakke med staben før han møtte sin venn og kollega Enevald Flåten.

For første gang kan Dagen fortelle hva som foregikk da topplederne fikk lufte sine innerste tanker.

– Jeg husker at det var en sånn rar stemning i rommet, forteller Olav Rønhovde. Han var en del av Levende Ord og leder i dag menigheten som ble igjen etter krisen i 2006.

Men da Ekman ba alle om å snakke ærlig, var det som at en propp løsnet og alt kom ut, forteller han.

Norges største frimenighet

Levende Ord ble startet i 1992 av jærbuen Enevald Flåten. Menigheten vokste gjennom hele 90-tallet og et stykke ut på 2000-tallet.

Det ble startet mange ulike virkegrener, blant annet mediearbeid og misjon. Menigheten fikk stor innflytelse i Kristen-Norge og folk kom også fra andre deler av Norden.

Men i 2006 ble det klart at menigheten var i krise. Podkasten «Levende Ords vekst og fall» har dekket hele menighetens historie, og der kommer det frem at dette blant annet hang sammen med en manglende åpenhetskultur, høyt arbeidspress og etter hvert en usunn kultur på arbeidsplassen.

Etter Enevald Flåtens avgang tok Olav Rønhovde over som hovedpastor, sammen med Per Ove Berg, som ble misjonsleder og medpastor.

I flere bonusepisoder av Levende Ords vekst og fall snakker de ut om den dramatiske tiden, der Ulf Ekmans besøk var et av de viktige vendepunktene.

Rar stemning

Det skal ha vært staben ved Levende Ord som tok kontakt med den profilerte svenske pastoren Ulf Ekman. Da Ekman kom ba han ifølge Rønhovde om å få snakke med lederne først, før han møtte Flåten.

Møtet skjedde på et hotell på Kokstad, og Rønhovde forteller at stemningen var avventende først.

– Jeg husker at det var sånn rar stemning i rommet, sier Rønhovde som beskriver en dobbelhet i situasjonen. På den ene siden var Ekman en avholdt leder som hadde vært en flittig gjest på Levende Ord. På den andre siden hadde Olav Rønhovde aldri blitt introdusert for ham, til tross for at han var misjonsleder i bergensmenigheten.

– Vi tenker: Kan vi stole på ham som sitter der, eller kan vi ikke? Det var en rar stemning i rommet. Helt til Ulf Ekman sier: «Kjære brødre: Dere kan slappe av, jeg har ikke kommet her for noe annet enn at jeg vil høre hvordan det egentlig er. For jeg har også mine spørsmål».

Sammenbrudd

Etter dette tok man en liten pause, før beskjeden kom fra Ekman: «Si det akkurat som det er». Ærligheten utløste noe i rommet, forteller Berg og Rønhovde.

– Da var det som om proppen gikk ut av oss. Vi bare pratet, sier Rønhovde som tror Ekman var ganske sjokkert over det som ble sagt, og over de fysiske reaksjonene som kom.

– Folk hadde sammenbrudd mens vi satt der. Det var på en måte slik at endelig - nå kan vi slappe av og si det som det er. Det var veldig spesielt, minnes han.

Et voldsomt press

De to pastorene forteller om et indre press som bygget seg opp over tid. Det bunnet i flere opplevelser, blant annet av at det ble stilt spørsmål ved deres åndelige leders forhold til sannhet.

Også Per Ove Berg opplevde møtet med Ulf Ekman viktig personlig. Som Enevald Flåtens medpastor hadde han hilst på Ulf Ekman flere ganger før.

Men denne gangen var det annerledes. Menigheten var i krise, og Berg forteller at han personlig var helt på randen.

– Han kom ikke for å forsvare noen teologi om Herrens salvede, eller noen ting. Han bare lyttet. Det var som legedom for meg, forteller Berg og utdyper:

– Det å bli forstått kan være helt avgjørende i en kritisk situasjon. At han gjorde det, uten å stille spørsmål, men bare lyttet og gav anerkjennelse. Det var redningen for meg, for jeg var så kjørt.

Etterspill

At Ulf Ekman valgte å snakke med lederne først, skal Flåten ha reagert på. Dette bekreftes også av Leif Jacobsen, i en tidligere episode av podkasten.

Men for Rønhovde og Berg var det helt avgjørende, fordi de opplevde at det var strid om hvem sin virkelighetsbeskrivelse som stemte.

De opplevde også at det var et misforhold mellom de åndelige gavene og karakteren.

– På søndagen så forholdt en seg til gaven. Men i hverdagen så måtte du forholde deg til ting som skjer der og da. Det var kanskje det vi møtte på mer og mer. At en ting var søndag, en annen ting var mandag, sier Rønhovde og fortsetter:

– Det var jo det vi var nødt til å snakke om utover våren 2006, og som Ulf Ekman var veldig åpen og tydelig på. Vi satte navn på en del ting, og han satte navn på en del ting, forteller Olav Rønhovde.